Dønski hadde gårdsnr. 80.
Navnet Dønski har uklar opprinnelse. Det har vært foreslått at ski kommer av skeid som kan bety bane for kappridning. Døn kan komme av at det bråkte, drønnet, når hestene løp. Se mer om dette nederst på siden.
Dønski er utskilt fra Levre.
Gården var i 1315 eid av klosteret på Hovedøya, og etter reformasjonen ble den krongods. I 1661 disponerte Gabriel Marcelis (Marselis) på Bærums Verk gården. I 1664 solgte kongen gården til danske godseiere som i 1671 solgte gården videre til den store eiendomsbesitteren Nils Toller. Senere har gården blitt solgt flere ganger.
Dønski setret på Grønland seter i Vestmarka.
Allerede på 1500-tallet hadde Dønski kalkovn. Donato Brambani tok ut kalkstein i den store kalkåren mellom Rudsveien og Dønski til kalkfabrikken sin i Sandvika. Man kan se et stort kalkbrudd øst for gården. Se også Detaljkart
Gården var en av de største trekulleverandørene til Bærums Verk på 1600-tallet.
Dønkis sag lå ved Langelår.
I 1826 besto Dønski av 170 dekar (mål) innmark, 3 hester, 11 kuer og 12 sauer.
I 1939 hadde gården 260 dekar dyrket mark, 5 hester, 2 kalver, 2 okser, 22 kyr og 6 griser.
I 1879 kjøpte Bærum kommune Dønski og anla fattiggård der. I 2022 lå Dønski sykehjem, tidligere Dønski bo- og behandlingssenter, på stedet. Se egen omtale.
I 1936 åpnet Martina Hansens Hospital på et annet område av Dønskis grunn.
Gårdsdriften opphørte i 1969. Dønski ble utparsellert til boliger fra omkring 1970.
Låven brant ned i 1970, og våningshuset ble revet i 1972.
Marie Plahtes Minde, som også er anlagt på Dønskis grunn, ble i 1963 til Marie Plahtes aldershjem, en avdeling under Dønski bo- og behandlingssenter, drevet av Bærum kommune.
I mai 2009 ble Mariehaven bo- og behandlingssenter (under Dønski bo- og behandlingssenter), i moderne funkisstil, i Dønskiveien 46 offisielt åpnet. Dette ligger like syd for Marie Plahtes Mindes ærverdige, gamle bygninger. Mariehaven bo- og behandlingssenter består (2019) av to avdelinger. Avdeling 1 er for personer med demens og avdeling 2 er en sykehjemsavdeling.
I 2020 sto Carpe Diem demenslandsby ferdig på området rett sydvest for Dønski sykehjem.
Husmannsplasser under Dønski
Lilleengen (Isaløkka).
Se egen omtale
Vinderen.
Se egen omtale
Langelår
Se egen omtale
Mer om navneopprinnelsen
I Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 2. Bærum Bibliotek står det om navneopprinnelsen: I 1315 ble navnet skrevet "dynjanda skæidi vider Lexo" Det kan bety skeid ved fossende elv. Skeid henspiller på at det kan ha vært kappløp eller kappridning i området.
På Wikipedia står det: Navnet kommer fra "Døn", av norrønt ’’dynjandi’’, som betyr "den som drønner eller lager dump/sterk lyd" (gjerne brukt om lyden fra en elv eller foss). "Ski" kommer av norrønt "skeid", som betyr langstrakt hevelse eller rygg i terrenget, vanligvis i dyrket mark.
For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON".
Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie til s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum
Lokalhistoriewiki (Om Dønski gård)
Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum. Del 2. Bærum bibliotek
Bærum kommune − Månedens kulturminne
Lokalhistoriewiki (Om Dønski bo- og behandlingssenter)
Dønski bo- og behandlingssenter avd. KAD/Mottak. Bærum kommune
Flaten i Bærum. Flaten Vel. (1953)
Dønski
