Man vet ikke hva det merkelige navnet Langelår betyr.
Langelår lå øde i senmiddelalderen etter svartedauden (1350).
I 1661 hørte gården Langelaar til borgermester Nils Lauritsen i Kristiania. Jacob Didriksen ble eier i 1666. Deretter skiftet gården eier med få års mellomrom. I 1718 overtok Anna Felber Krefting, eier av Bærums Verk, Langelår. I 1766 ble Børre Olsen på Dønski eier. Fra da av var Langelår husmannsplass under Dønski, helt til Bærum kommune kjøpte Dønski og Langelår i 1879.
Etter dette
ble jorden på Langelår drevet fra Dønski.
På Langelår hadde de i 1875 2 kyr og 2 sauer. De sådde 2/8 tønne bygg, 5/8 tønne havre og satte 2 tønne poteter.
Langelårsstua ble i 1883 flyttet til Dønski, restaurert i 1913, og ble vaktmester- og drengestue.
Langelårslaet ble antakelig bygget da Langelår ble fraflyttet. Dette var en utlåve som sto på Langelår til utbyggingen av boliger på Dønski og Langelår begynte. En utlåve var en låve der man samlet fôr om sommeren og kjørte dette hjem til gården senere, ofte på vinterføre.
Løxa renseanlegg ble bygget like på nordsiden av Langelår. Se Detaljkart
Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum. Del 2. Bærum bibliotek
s
Langelår og Langelårslaet
