Dæli
Dæli har adresse Ankerveien 354 (Østre Dæli) og 355 (Vestre Dæli). (Opprinnelig: Gårdsnr. 29)
På 1300-, 1500- og 1700-tallet ble navnet skrevet henholdsvis Dalini, Dellinn og Dæhlen. Navnet har opprinnelig vært skrevet Dalvin, og endelsen vin betyr eng/gresslette/beite. Gårder med "vin" i navnet, vingårdene, ble trolig ryddet i eldre jernalder, før år 600 evt. "Vin" har blitt til "i" i Dæli.
Rundt år 1400 hørte Dæli under Hallvardskatedralen. Gården ble krongods ved reformasjonen på 1500-tallet, og ble solgt til Peder Nilsen Leuch på Bogstad på 1660-tallet. Senere kom gården i Løvenskioldfamiliens eie og ble en del av Fossum Jordbruk.
Dæli ble drevet av to brukere, og vi fikk Østre og Vestre Dæli fra omkring år 1700, men gården var ikke delt. Fra 1800-tallet ble Dæli drevet sammen med Østern og Fossum.
Våningshusene har vært boliger for arbeiderne ved Fossum.
Dæli ble i 1826 registrert med 240 dekar (mål) innmark, 5 hester, 12 storfe og 11 sauer.
Harald Løvenskiold (1868–1934) var svært hesteinteressert. Han startet rundt 1930 Dæli stutteri der det ble drevet avl av galopphester. Han var en av initiativtakerne til opprettelsen av Øvrevoll galoppbane i 1932.
Dæli har vært treningssted for mange av Øvrevolls beste hester. En av Øvrevolls best kjente trenere, Ole "Svarten" Svartshoel, hadde tilhold på gården.
Dæli har gitt navn til Dælikollen ved Østernvann, trolig også til Dølefjell som ligger nordvest for vannet.
På Dælimåsan, like øst for Skytterkollen, ble det tatt ut torv. På Høymyr, vest for
Østernvann, ble det slått høy til vinterfôr.
Seteren til Dæli, Dæliseter, lå trolig i området ved Eiksbakkhytta.
Dælihuset var en husmannsplass under Dæli.
Fasanhagan er et tidligere skogshusvære like vest for Dælihuset.
For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON".
Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie. Gå til s. 23.
Kilder:
Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet
Christensen. Trygve. (1999). Bærumsmarka. Gyldendal Norsk Forlag
Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)
