Brenne (Brennene/Brenneplassen) lå omtrent der Brenneveien 47 og 45 ligger i dag.
(Gårdsnr. 76, Bruksnr. 12 og 19)
Plassen var i middelalderen (500 evt.−1500 evt.) en selvstendig gård.
Navnet tyder på at på det ble dyrket jord her etter at skogen var brent.
Etter svartedauden (1350) lå plassen øde. Den nevnes i 1625, da som underbruk (husmannsplass) under Vøyen.
Brenne ble utskilt som eget bruk på begynnelsen av 1900-tallet.
I 1865 hadde de på Brenne 2 kyr og 3 sauer. De sådde 1/8 tønne hvete, 3/8 tønne bygg, 1 1/2 tønne havre og satte 3 tønner poteter.
I 1939 var bruket Brenne på 85 dekar (mål), hvorav 70 dekar var jordbruksareal og noe hjemmeskog. Bonden Anton Olsen dyrket da 4 dekar hvete, 12 dekar havre, 1 dekar grønnfôr og 2 dekar poteter. I hagen var det 6 sommerepletrær og 10 bærbusker.
Det er registrert et gravfelt nær Brenne.
Brenne og Brenneplassen som ble utskilt fra Vøyen noe senere enn Brenne, ble utparsellert til boliger på 1960-tallet. Boligområdet Brennejordet ligger der de tidligere Vøyen-plassene Brenne, Brenneplassen, Grindstua, Bakken og Angerst lå.
Mer om husmannsvesenet: Se Husmannsvesenet
Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 2. Bærum Bibliotek
Martinsen, Liv. (1983). Asker og Bærums historie. Asker og Bærum til 1840. Universitetsforlaget
Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)
Brenne (Brennene/Brenneplassen)
