Tilbake til startsiden


Risfjellkastet (Kastet) var en husmannsplass under Søndre Skui.

Hans Clausen med kone og en sønn bodde her på 1830-tallet. Hans Clausen var medlem av Marcus Thranes Arbeiderforening i Vestre Bærum.

Familien hadde en ku og en sau, og de satte ¼ tønne poteter.

Den siste som bodde på Kastet, het Lars. Da han forlot plassen omkring år 1900, satte han fyr på husene. Det er mulig å se tufter etter husene.

Navnet Kastet skyldes at tømmer og ved fra området rundt Svartvann ble kjørt over Øvre vad (der stien krysser Urdselva) og frem til Kastet og kastet ned til Kasteløkka. Derfra ble tømmeret kjørt videre ut dalen. Omkring 1880 ble veien Nykastet bygget på sydsiden av Urdselva fra Øvre til Nedre vad. Her ble det laget en imponerende tørrmur for å gjøre veien kjørbar med hest. Veien ble senere kalt Skolsliteren. Skoene slites når man går på den grove steinen. Se egen omtale.

Mer om husmannsvesenet: Se Husmannsvesenet


Skiklubben Starkad
På området husmannsplassen lå bygget skiklubben Starkad en hytte i 1906, etter å ha kjøpt eiendommen omkring 1903. Klubben Starkad ble stiftet i 1897 av 13–14 unge menn fra det gode borgerskap i Kristiania. Flere skiklubber ble startet på denne tiden. Det var en nasjonal bevissthet som blant annet ble forsterket av Fridtjof Nansens bragder på ski. En annen klubb som ble startet i Bærum, var Ondur. Den holdt til ved Muren.

Starkad holdt en kort periode til på Grøttum i Sørkedalen før den flyttet aktivitetene sine til Kastet i Urdsdalen. Der var det stabile snøforhold og lang vinter. Ulempen var at det var 8 km å gå fra Sandvika jernbanestasjon. De leide seg derfor inn på Persbråtan, hvor de fikk et nært forhold til familien der.

Like ovenfor Persbråtan, i lia mot Risfjellet, ble Starkadbakken anlagt. Der var det mulig å hoppe 20–25 meter. Det var respektable lengder på den tiden. Se detaljkart

Klubben hadde et todelt mål; den var dels en skiklubb, men skulle også utøve «aandelig sport» og var også en litterær forening. Klubben er særlig husket for den forseggjorte avisen, det litterære tidsskriftet, den utgav under tittelen Starkad mellom 1898 og 1903. Her var det reportasjer, intervjuer, dikt, teaterstykker og tegninger fra skisportens barndom i Norge, gjerne med humoristisk snert og ofte av høy kvalitet. Avisen regnes som en viktig kilde til skisportens tidlige historie.

Etter hvert som medlemmene ble eldre, ble klubben mer og mer en venne- og selskapsforening. Omkring 1960 var de siste av klubbens stiftere gått bort, men etterkommerne, barn og barnebarn, fungerer som klubben Starkad, og hytta ved Risfjellkastet holdes ved like.

Starkad (norrønt for "den sterke") eller Sterkodder var en nordisk sagnhelt og skald med ufattelig styrke og en spesiell rettskaffenhet. Han opptrer i en rekke sagaer, blant annet i Gautreks saga, der han dreper sin fosterbror kong Vikar Haraldsson. Starkad skal ha bodd i Sverige og hatt danske aner.


Kilder:

Lokalhistoriewiki

Larsen, Jan Martin og Stenseng, Jon. (2000). Vestmarka. Veifar og vandring. Asker og Bærum historielag

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 1. Bærum Bibliotek

Persbråten, Erling. (1997). Skiklubben "Starkad". Asker og Bærum historielags skrifter nr. 37

Wikipedia

Odd Tore Saugerud: Ursdalen − Bærum før urbaniseringen

 

 



 

Nedenfor Starkads hytte ligger mange steinansamlinger som kan være tufter etter den opprinnelige husmannsplassen som lå her, eller de kan være rydningsrøyser.
Foto: Knut Erik Skarning
Se også detaljkart
Skiklubben Starkads hytte ved Risfjellkastet 2020. Foto: Knut Erik Skarning

Risfjellkastet og skiklubben Starkad

Forbi Risfjellkastet gikk en gammel ferdselsvei mellom Vestre Bærum og Sylling i Lier. Her ser vi rester av denne.
Foto: Knut Erik Skarning 2020

 

 

 

 

Skiklubben Starkad 1914. Til venstre står George Wegner Paus. Kilde: Wikipedia

 

Tilbake til startsiden

Utsnitt fra Starkadavisen 1899. Legg merke til "sildesalaten" i flagget. Unionsmerket, med tilnavnet «Sildesalaten», var merket som stod i det øverste hjørnet (nærmest stangen) i det norske og svenske flagget i unionstiden. Kilde: Wikipedia