Tilbake til startsiden

Løkketangen er tangen mellom Sandvikselven og Rønne elv. Det er dokumentert at folk bodde her på 1700-tallet. Her bodde husmenn, strandsittere, under Løkke. Da Sandvika vokste frem som industriby på slutten av 1800-tallet, ble Løkketangen på mange måter Sandvikas “østkant”, selv om den ligger i vest. Her bygget de som arbeidet i den nye industrien, sine boliger, og her ble det startet håndverksbedrifter og butikker. På begynnelsen av 1900-tallet var denne bydelen etablert omtrent som den så ut til den ble revet i perioden 19771978. Se bilder og kart ovenfor. Se også Trehusene i Elias Smiths vei

På Løkketangen lå blant annet Bruveien som hadde oppnavnene Brodway og Knivstikkergangen. Det siste navnet skal ifølge sagnet stamme fra en knivstikking som aldri ble oppklart.

Det ble lagt frem mange planer om ny bebyggelse på Løkketangen, Planene var omstridte, og det ble mye diskusjon om hva som skulle vernes. Det var en underskriftsaksjon som samlet 12 000 underskrifter for bevaring av den gamle trehusbebyggelsen. Det så til slutt ut til at hele Løkketangen skulle bli dekket av et høyt forretningsbygg, og at Rønne elv skulle legges under lokk. Men i siste øyeblikk ble alle aksjene i A/S Løkketangen overtatt av Erling Rye Andenæs. Han varslet en ny byggemelding med et redusert prosjekt med åpen Rønne elv og lavere bygninger. Dette ble også resultatet. Et redusert bygningskompleks sto ferdig i 1979, men bare Skomakerhuset og Monethuset ble bevart.

J.E. Stangebye
I 1914 (1926?) overtok J.E. Stangebye gården Hildesheim på Løkketangen, oppført i 1892, etter bakermester Hagbart Gustav Østby. Forretningen solgte kolonial-, mel- og fetevarer (smør, ost og flesk), samt hermetikk, og drev et konditori tilknyttet bakeriet. J.E. Stangebye drev også Svingen Konditori og bakerivareutsalg på Stabekk i perioden 1924–1973. Virksomheten i Sandvika ble nedlagt da gården ble revet i 1977.

G.H. Østby
G.H. Østby var en baker- og konditorvirksomhet etablert i Sandvika av Gustav Hagbart Østby, opprinnelig på Løkketangen, tvers overfor Løkke Restaurant. Forretningen het opprinnelig Sandvika Elektriske Bakeri og Conditori.

I 1926 solgte han til kjøpmann J.E. Stangebye, og Østby bygget i stedet opp et moderne bakeri i et nytt bygg, Østbygården, som lå der Rådmannsgården, tidligere Kreditkassegården, ligger i dag (2019).

Løkketangen Senter
Løkketangen Senter ligger i Løkketangen 6, 8, 10, 12 og 14. (Gårdsnr. 83, Bruksnr. 3).
Senteret ble etablert i 1981 og besto av butikker, verksteder og boliger.  Eier var Andenæsgruppen frem til våren 1996, da det ble kjøpt av Bøhler-Gruppen ASA. Dette selskapet fusjonerte i januar 1997 med Steen og Strøm Invest, og fikk navnet Steen & Strøm ASA. I 2003 ble senteret kjøpt av Alfred Berg Investering og Finansiering, som solgte det videre til Morgenstjernen AS i 2006.

Oluf Lorentzen var en kolonialforretning på Løkketangen Senter, etablert i 1979 og overtatt av Matkroken i slutten av 1980-årene.

I 2009 flyttet NAV inn i deler av senteret.
Sandvika postkontor flyttet til nye lokaler i Løkketangen Senter i 2010. Postkontoret ble nedlagt i 2020. Det ble Post i Butikk i Sandvika Storsenter (Brodtkorbsgate 7) og på REMA 1000 (Claude Monets Alle 149). Se også Postvesnet


Kilder:

Lokalhistoriewiki (Om J.E. Stangeby)

Lokalhistoriewiki (Om Andreas Narvesen)

Lokalhistoriewiki (Om Oluf Lorentzen)

Lokalhistoriewiki (Om G. H. Østby)

Skoletjenesten

Sandvika kultursti. Bærum kommune. Kultur- og idrettsforvaltningen

Jacobsen, Jacob. (1979). Sandvika − i Bærum. Kulturutvalget

Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet

 

 

 

 

 

 

 



 

Løkketangen 1969. Se kartet nedenfor. Kilde: kart 1881
Løkketangen sett fra sydvest 1970. Vi ser Fredenshavn med stabburet til venstre. Pipen og bygningen rett foran pipen hørte til Østbyes bakeri (se nedenfor). Kilde: Prospektkort

Løkketangen

Løkketangen 1920−1930. Noen av husene er vist på bildet ovenfor og på bildene nedenfor. Kilde: Nettum, Rolf Nyboe (red). (1994). Det Sandvika som forsvant
Skomakerhuset til venstre og Monethuset til høyre. Dette er de to eneste husene som står igjen etter den gamle bebyggelsen på Løkketangen ble revet. Bildet er tatt i 1975. Kilde: Bærum bibliotek
Kø utenfor
J.E. Stangebys forretning i 1941, da andre verdenskrig (1940−1945) førte til varemangel. Stangeby hadde fått inn et ekstra parti "Sunda"
(et søtt pålegg). Tidligere holdt bakermester Hagbart Gustav Østby til
i dette huset (se teksten nedenfor). Huset er nå revet.
Kilde: Bærum bibliotek
Over: Fredenshavn 1964. Disse husene er revet. Sett fra syd.
Kilde: Bærum bibliotek


Til høyre: Bildet er tatt en gang mellom 1930 og 1950 og viser Frk. Dorothy Burton på ski utenfor huset til høyre på bildet ovenfor.
Privat foto. Eier er Thomas Burton.
Monethuset
Dette huset, som nå står i Elias Smiths vei 7, sto tvers over veien for Løkke. Slik så det ut i 1964. Sett fra nord. Kilde: Bærum bibliotek
Løkketangen senter 2019. Sett fra nordøst. Foto: Knut Erik Skarning
Løkketangen senter 2019. Sett fra øst. Foto: Knut Erik Skarning
Skomaker huset
Stangebys, tidligere Østbys bakeri
Fredens- havn
Lundingården.
Ringstadgården
Farvehandel og gullsmed Gaudernack
Samvirkelaget
Bruveien (Knivstikkergangen)
Stabburet
Løkke
Bærum Fiskecentral
Vi ser Bærum Fiskecentral til venstre. Vi ser Ringstadgården (Lundingården) til høyre. Gaten lengst til høyre er det som i dag heter Elias Smiths vei. Sett fra nordøst. Kilde: Sars, Michael. (1986). Seskabet for Sandvikens Vel gjennom 90 år.
Bruveien (Knivstikkergangen) sett fra sydøst, trolig fra jernbanebrua. Øverst til høyre ser vi Løkke (hvitt hus). På venstre hånd i veien ligger øverst en fargehandel og gullsmed Gaudernack. Nedenfor ligger glassmester C. A. Hansen. Til høyre ser vi pipa på Stangebys, tidligere Østbys bakeri (se teksten nedenfor). I det mørke huset til høyre hadde yrkesskolen lokaler. Se kartene ovenfor der navn på hus og veier er påført.
Løkketangen senter 1981. Kilde: Bærum bibliotek

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Glassmester C. A. Hansen