Tilbake til startsiden

En del av husene på området sett fra syd 2017. Til høyre ligger er bolighus. Rett bak dette ligger låvebygningen der det har vært stall til hester og trelastlager. Lengst bak ser vi den røde brakka der sagmannskapene bodde. Høvleri og sag ligger til venstre utenfor bildet. Foto: Knut Erik Skarning


Se også detaljkart

Adressen er i dag Guribysagveien 51, 55 og 57. (Gårdsnr. 104, Bruksnr. 2)

Se detaljkart med oversikt over bygningene.

Guribysaga ligger ved Sanbrufossen. Opprinnelig lå det en kvern her.
Området hørte til gården Guriby.

Guribysaga ble grunnlagt i 1856 av brødrene Rytterager fra Ringerike. Den første saga var en oppgangssag, drevet med vannhjul. Rytterager kjøpte rettigheter til vann og en del skog fra Søndre Guriby og Bærums Verk. Jernverket hadde imidlertid førsterett til vannet når det skulle fløtes.

I 1875 var saga eid av Drammen Damphøvleri. Saga hadde da 13 ansatte og var i drift 20 uker hvert år mens vannføringen var stor nok.

Saga ble solgt til Tønsbergkompaniet i 1901.

I 1906 kjøpte Guldbrand Olsen saga. Han var en driftig mann som blant annet eide Magnor Glassverk i en periode. Han ble også kalt Tyttebærkongen fordi han kjøpte opp tyttebær i Sverige, fraktet det til Oslo med tog og solgte for 7 øre literen.

Det var to sager på den tiden, en oppgangssag drevet med vann og en dampsag.
I 1925 satte Guldbrand Olsen opp et moderne høvleri med turbinanlegg. Dermed økte det økonomiske utbyttet vesentlig. Det ble laget trelast til bygningsbruk og brenselsved.
Det var nå 25 ansatte.

Fra 1920 ble det produsert likestrøm fra eget elektrisitetsverk til driften, men fra 1929 fikk man strøm fra kraftnettet for området.

Det fortelles at Guldbrand Olsen aldri førte bøker, han noterte bare det han måtte på en fyrstikkeske han hadde i lommen. Det var først etter hans tid det kom eget kontor. Se bilde ovenfor.

Guldbrand Olsen døde i 1929, og hans fire sønner overtok under firmanavnet
Brødrene Olsen − Guriby Sag & Høvleri. Driften ble nå rasjonalisert, blant annet kom det skinner på hele området slik at trelast kunne fraktes på traller. Noe av dette materiellet er oppbevart i et lagerhus på Lommedalsbanens område innerst i Lommedalen.

Lomma var fløtningselv for tømmer til saga. Siste fløtning foregikk i 1967. Etter det ble tømmer fraktet med bil.

Guribysaga var den siste saga som var i drift ved Lomma. Den ble nedlagt i 1986.


Se også Sagbruksnæringen i Bærum der det blant annet står mer om oppgangssagen.

Mer om Industri i Bærum: Se Rik på historie s. 54 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum


Kilder:

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 3. Bærum Bibliotek


Bakken, Thor Chr. (red). (2008). Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon. Kunnskapsforlaget

Bærum Kommune. Månedens kulturminne

Olsen, Elin. (1972). Guribysagas historie. Særoppgave 3 Ra

Olsen, John H. (2005) Lomma var Vestre Bærums første kraftkilde. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 45

Bærumskart

SEFRAK-registeret

 

 

Høvleriet 2017. Vi ser turbinhuset helt til høyre. Sett fra nordøst.
Foto: Knut Erik Skarning
Turbinhuset med Sandbrufossen bak. Kilde: Bærum bibliotek
Guribysaga
Kontoret, bygget i 1937, ved innkjøringen til området. Foto: Knut Erik Skarning 2017
Postkassen. Familien Olsen drev saga fra 1906. Bildet er tatt i 2017.
Foto: Knut Erik Skarning
Guribysaga 1930. Sett fra sydøst. Kilde: Bærum bibliotek. Se også detaljkart
Saghuset 2017. Sett fra øst. I forgrunnen ser vi sorteringsanlegget for plank. Bak til venstre ser vi et lite hus der barkemaskinen sto. Foto: Knut Erik Skarning
Inne i saghuset 2017. Her sto det helt frem til 1960-tallet en lokomobilsag (sag drevet av damp). Først da kom det elektrisk sag. Foto: Knut Erik Skarning
Sirkelsaga som ble drevet av en elektromotor. Foto: Knut Erik Skarning 2017
Turbinhuset og høvleriet 1974. Kilder: Bærum bibliotek
Arbeidsstokken ved saga 1936. Kilder: Bærum bibliotek
Inne i saghuset 1974. Kilde: Bærum bibliotek
Tømmerstokker i dammen ved Guribysaga 1945. Kilder: Bærum bibliotek