Ramstad

I 1396 ble navnet skrevet Rampnstadum. Det kommer av norrønt Rafnstaðir som betyr gården til Rafn.

Gården ble ryddet i yngre jernalder (550 evt.–1050 evt.) i området til Blommenholm (Oksehoved) som var bosatt i eldre jernalder (500 fvt.–550 evt.).

Før reformasjonen (på 1500-tallet) lå hoveddelen av Ramstad under Mariakirken, senere var gården krongods. Etter dette eide Knud Frantzen på Nesøygodset gården.

Et skinnbrev fra 1511 ble funnet da et eldre våningshus på gården ble revet rundt 1870.

Ramstad samarbeidet om kalkproduksjon med gårdene Høvik, Løkeberg og Stein, men hadde ikke egen kalkovn.

Gården ble i 1772 delt i Øvre Ranstad (Opprinnelig: Gårdsnr. 10, Bruksnr. 1) og Nedre Ramstad (Opprinnelig: Gårdsnr. 10, Bruksnr. 2). De to gårdene lå nær hverandre på høyden der gårdsbebyggelsen ligger i dag.

Gården måtte på 1800-tallet avstå eiendommen Hundebitt til Høvik fordi en hund på Ramstad hadde bitt en person fra Høvik. Dette var rettspraksis ifølge Christian V.s Norske Lov fra 1687.

Fra andre halvdel av 1800-tallet hadde gårdene Øvre og Nedre Ramstad felles eiere, og de ble i 1903 formelt samlet igjen.

Ramstad ble i 1826 oppført med 80 dekar (mål) innmark, 2 hester, 5 storfe og 9 sauer.

Like ved gården lå en isdam.

Ramstad setret på Haslumseter sammen med gårdene Nordby og Haslum frem til omkring 1850.

Hele gården, bortsett fra et område rundt husene på Nedre Ramstad, ble utparsellert til boligtomter.

Nedre Ramstad
Adressen er i dag Maisen Pedersens vei 14. (Opprinnelig: Gårdsnr. 10, Bruksnr. 2)
Hans Kristoffer Ramstad eide Nedre Ramstad i 1895. Han var herredskasserer i Bærum fra 1898 og kontorsjef fra 1920. Datteren Maisen Pedersen (1894–1987) var utdannet biolog og skrev flere bøker om botanikk. Hun hadde fast spalte i Aftenposten i 40 år der hun skrev om hagebruk, og har fått oppkalt en vei i området etter seg.

Nedre Ramstad ble under jordbrukstellingen i 1939 oppført med 16 dekar dyrket jord,
375 frukttrær, 30 høns, 8 bikuber, jordfreser og personbil.

Plasser under Ramstad
Kokkerud
Se egen omtale

Nyborg
Se egen omtale

Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie. Gå til s. 23.

Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum

Kilder:

Lokalhistoriewiki

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 4. Bærum Bibliotek

SEFRAK-registeret

Borgen, Per Otto. (2006). Asker og Bærum leksikon