Piken Karen Andersdatter var høygravid med tvillinger og vandret rundt i Bærum for losji. Hun var utstøtt fra egen familie. Hun hadde fått losji på en husmannsplass under Ballerud på Høvik, men da hun en morgen fikk fødselssmerter, fikk kona på gården panikk og ba henne gå til den nærmeste gården i retning Stabekk. Her banket hun på døren. Nå er hun i meget dårlig form og ber så pent om å få sitte. Husholdersken Oline slipper henne inn, men er skeptisk til om hun kan bli og tilkaller husmannen.
Husmannen avviser piken med at han har fått streng beskjed om å ikke huse fremmede. Det neste som skjer er ubegripelig. Han drar den fødende kvinnen etter armen ut på gamle Drammensvei. Her føder Karen det første barnet, til husmannens store sjokk. Han skriker og løper sin vei.
Karen, nå alene midt i veien med et nyfødt barn, tuller det inn i skjørtet og kjemper seg 1,1 km bort til husmannsplassen Nyborg, fortsatt med den andre tvillingen ufødt inni magen.
På Nyborg blir hun tatt vare på. De tilkaller lege som bistår med å få født det andre barnet, som tragisk nok er dødfødt. Ifølge legen kunne dette barnet overlevd dersom Karen hadde fått hjelp tidsnok.
Oline og husmannen blir stilt for retten, men blir ikke dømt. Det påpekes i avisartikkelen at de også hadde et upassende forhold, og ifølge digitalarkivets kilder holdt de sammen til det siste.
Karens gjenlevende datter, Karoline, gikk det godt med. Hun giftet seg med en arbeider ved Høvik Verk, fikk 15 barn og ble gammel på Høvik. Hun døde i 1956.