Helgerud ble ryddet i middelalderen (ca. 500 evt.–1500 evt.) mellom Levre og Dønski på "Flaten" på toppen av Evjebakkene. Gårdsnr. 85.
Navnet kan komme av mannsnavnet Helgi, altså gården som Helgi ryddet. Navnet kan også stamme fra kvinnenavnet Helga.
Kjøring av malm og jern for Bærums Verk var en viktige inntektskilder for Helgerud.
I 1828 hadde gården 30 dekar (mål) innmark og en besetning på 1 hest, 4 kuer og 6 sauer.
I 1939 var gårdens areal 130 dekar (mål), hvorav 75 dekar var egnet til jordbruk, mens 55 dekar var barskog. Besetningen var 1 hest, 1 okse, 1 kvige og 2 kyr. Det ble dyrket 15 dekar havre, 2 dekar grønnfôr, 8 dekar poteter og 4 dekar fôrbete. I hagen var det 32 frukttrær og 45 bærbusker.
På 1600-tallet var Helgerud krongods, som ble kjøpt av den store eiendomsbesitteren
Knud Frantzen på Kjørbo, Senere ble gården eid av bønder.
Gården har blitt solgt mange ganger. Donato Brambani kjøpte Helgerud i 1870 og utnyttet kalkåren på fjellryggen Johannesberg til sin produksjon ved kalkfabrikken i Sandvika. Han solgte gården i 1885. Ved Johannesberg kan man se kalkbrudd. Se Detaljkart
Hjalmar Munthe-Kaas kjøpte Helgerud og Søndre Levre og var eier av begge gårdene i 1903. Han var første sogneprest i Vestre Bærum prestegjeld. Sogneprest Munthe-Kaas vei er oppkalt etter han.
Like før andre verdenskrig (1940–1945) kjøpte Bærum kommune Helgerud gård av arvingene til sogneprest Munthe-Kaas.
Rådmann Ørnulf Halmrast bodde noen år på Helgerud. Under andre verdenskrig rekvirerte den tyske okkupasjonsmakten gården og benyttet den til Arbeidstjenesten (AT). Rådmannen måtte da flytte. Se mer om Arbeidstjenesten nedenfor.
Etter krigen hadde parkvesenet planteskole og verksted på Helgerud.
Gården ble utparsellert til kirke og boliger. Et stort areal er også blitt parkeringsplass for
Bærum Sykehus. I 2020 var det barnehage ved stabburet. Stabburet er den eneste bygnngen som står igjen.
Helgerud kirke ble bygget like ved gårdstunet. Den sto ferdig i 1982. Gården ble revet i forbindelse med kirkebyggingen.
Mer om Arbeidstjenesten
Arbeidstjenesten (AT), var opprinnelig en ordning som ble innført av det norske Administrasjonsområdet sommeren 1940, under andre verdenskrig. Den tok i første omgang sikte på å skaffe nødvendig hjelp til landbruket. Senere overtok nazistene arbeidstjenesten, og den fikk også en militær rolle. Det ble obligatoriske utskrivninger av ungdommer, og disse ungdommene var tenkt satt inn i kamper på kontinentet på tysk side. Hjemmestyrkene gjennomførte flere aksjoner mot kontorer som sto for utskrivning. De som stakk av fra arbeidstjenesten var de opprinnelige "Gutta på skauen". Senere ble "Gutta på skauen" et begrep for all motstandsvirksomhet som foregikk i marka.
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum
Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum. Del 2. Bærum bibliotek
Helgerud
Arbeidstjenesten (AT) organiserte gårdsarbeid på Helgerud under andre verdenskrig (1940–1945). Se teksten nedenfor. Bildet er tatt i 1942. Kilde: Bærum bibliotek