Adressen er Dæliveien 15 og 17. (Gårdsnr. 88, Bruksnr. 1)
Dæli er en vin-gård. Navnet Dæli kommer fra dal og "vin" (gresslette), altså gården som ligger på gressletten i dalsenkningen. Navnet har tidligere vært skrevet Daalin, Dellin og Dælen. "Vin" har blitt til "i" i Dæli. Gårder med "vin" i navnet, vingårdene, ble trolig ryddet i eldre jernalder, før år 600 evt.
Gården kan opprinnelig være skilt ut i eldre jernalder (500 fvt.−550 evt.) fra opphavsgården Bergheim. Bergheim skal være den eldste gården i Vestre Bærum, og kan ha ligget i sørvesthellingen av Kolsås.
Dæli tilhørte Asker kirke.
På gården er det funnet flere fortidsminner.
I 1615 var presten Jon Dæli lagrettemann og prestegjeldets badskjærer (lege). Han foretok årelating på tjenestejenta Ingeborg Hellesdotter på Asker prestegård i et forsøk på å utløse abort. Dette ble gjort for å skjule resultatet av et samleie Ingeborg hadde hatt med sognepresten Frants Nilssøn Riber. Sognepresten ble dømt og måtte forlate sognet.
I 1757 ble Dæli delt i to bruk. Senere ble gården til tre bruk.
Nordre Dæli (Lille Dæli/Lille Dalien)
Nordre Dæli ble fradelt Østre Dæli i 1776 og drevet av husmenn som bodde på gården fra 1779 frem til den ble solgt i 1857.
Gården hadde i 1826 115 dekar (mål) innmark, og en besetning på 2 hester, 7 kuer og 8 sauer. De sådde 2 tønner korn og satte 1 tønne potet. Det året solgte gården 8 favner ved.
Nordre Dæli og senere Søndre Skotta, ble kjøpt av Erik Østby i 1857. Han var kontorfullmektig ved Bærums Verk. De to brukene ble starten på Dalbo gård.
Søndre Dæli (Store Dæli)
Søndre Dæli hadde i 1826 95 dekar innmark, og en besetning på 2 hester, 6 kuer og
8 sauer.
Gården har vært solgt flere ganger. I 1916 ble gården kjøpt inn til guttehjemmet August Herman Francke. Samtidig ble Wøyen kjøpt inn til samme formål. Senere viste seg at guttehjemmet klarte seg med Wøyen, og Dæli ble solgt til skolestyrer A. Midsen.
I 1939 var Søndre Dæli slått sammen med Østre Dæli, slik at gården var på 560 dekar totalt, hvorav 227 dekar var jordbruksareal og 285 dekar barskog.
Bonden Tron T. Johnsrud hadde da 4 hester, 4 kalver, 1 okse, 2 kviger, 23 kyr, 15 gris, 11 høns og 10 kyllinger. Det ble dyrket 22 dekar hvete, 17 dekar bygg, 20 dekar havre, 4 dekar erter, 2 dekar grønnfôr, 8 dekar poteter, 10 dekar kålrot og 5 dekar fôrbete. I hagen var det 44 frukttrær og 57 bærbusker.
Østre Dæli (Mellem)
Østre Dæli ble delt i 1776. Se omtalen av Nordre Dæli ovenfor. Se detaljkart
I 1826 hadde småbruket 55 dekar innmark, og en besetning på 2 hester, 4 kuer og 6 sauer.
Småbruk utskilt fra Dæli og husmannsplasser under Dæli
Rølles
Se egen omtale.
Knabberud
Se egen omtale.
Nittenberg
Se Detaljkart
Glosli.
Navnet Glosli kommer av "glosa" som betyr å skinne.
Her bodde det folk i 1737. Senere ble området brukt som beite for Dæli.
Se Detaljkart
Hestehagan
Hestehagan (Hestebråtan) var husmannsplass under Dæli.
Det finnes ikke rester etter denne plassen i dag.
Se bilde ovenfor og Detaljkart
For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON".
Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum
Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 2. Bærum Bibliotek
Nordre, Søndre og Østre Dæli
