Adressen er Sopelimkroken 65. (Gårdsnr. 60, Bruksnr. 1)

Jansbråtan var en husmannsplass under Øvre Ringi. Plassen ble antakelig ryddet etter år 1800.

En stor eik (og et gammelt kirsebærtre?) står fortsatt på området.

Husmannsstua ble en stund leid bort som sommerbolig.

Jansbråtan var kjent for sin "turthage". Se nedenfor.

I 1875 hadde de 2 kyr, 1 kalv, 7 sauer, de sådde 1/4 tønne bygg, 1 tønne havre og satte
1 1/2 tønne poteter.

Husmannsstua ligger fortsatt (2020) på stedet, men er delvis falt sammen. Uthuset er mindre ødelagt.

Stedet eies av Bærum kommune, Natur og Idrett.

Mer om turt
Turt er en gammel matplante og medisinplante. Den har fiolette blomster (se bilde).
Turt ble tidligere ansett som en grønnsakvekst og ble kalt "vill rabarbra". Barn var spesielt glad i turt. De kløvde stilken, skrapte ut margen og spiste den. Turt var "sukkertøy" for gjeterne. På våren og forsommeren ble stilken kokt sammen med sukker til en grøt de hadde melk på. Kuene likte også turt, men gjeterne måtte passe på at de ikke spiste for mye, da kunne det bli usmak på melken. Derimot var frisk turt ideelt grisefôr. Mange ville dyr som bjørn, elg og hjort liker turt.

Mer om husmannsvesenet: Se Husmannsvesenet

Kilder:

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 1. Bærum Bibliotek

Larsen, Jan Martin og Stenseng, Jon. (2001). Vestmarka. Seterliv og kølabrenning. Asker og Bærum historielag

Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)

 

 

 

 



 

Interiør fra Jansbråtan år 2000. Kilde: Bærum bibliotek
Se også Detaljkart
Jansbråtan år 2000. Husmannsstua er trolig fra begynnelsen av 1800-tallet.
Kilde: Bærum bibliotek

Jansbråtan

Uthus på Jansbråtan år 2020. Sett fra sydvest. Foto: Knut Erik Skarning
Tilbake til startsiden
Over:
Et stort eiketre står fortsatt syd for husmannsstua. Sett fra vest.

Til høyre:
På Jansbråtan dyrket de turt.

Foto: Knut Erik Skarning