Adressen er Sopelimkroken 65. (Gårdsnr. 60, Bruksnr. 1)
Jansbråtan var en husmannsplass under Øvre Ringi. Plassen ble antakelig ryddet etter år 1800.
En stor eik (og et gammelt kirsebærtre?) står fortsatt på området.
Husmannsstua ble en stund leid bort som sommerbolig.
Jansbråtan var kjent for sin "turthage". Se nedenfor.
I 1875 hadde de 2 kyr, 1 kalv, 7 sauer, de sådde 1/4 tønne bygg, 1 tønne havre og satte
1 1/2 tønne poteter.
Husmannsstua ligger fortsatt (2020) på stedet, men er delvis falt sammen. Uthuset er mindre ødelagt.
Stedet eies av Bærum kommune, Natur og Idrett.
Mer om turt
Turt er en gammel matplante og medisinplante. Den har fiolette blomster (se bilde).
Turt ble tidligere ansett som en grønnsakvekst og ble kalt "vill rabarbra". Barn var spesielt glad i turt. De kløvde stilken, skrapte ut margen og spiste den. Turt var "sukkertøy" for gjeterne. På våren og forsommeren ble stilken kokt sammen med sukker til en grøt de hadde melk på. Kuene likte også turt, men gjeterne måtte passe på at de ikke spiste for mye, da kunne det bli usmak på melken. Derimot var frisk turt ideelt grisefôr. Mange ville dyr som bjørn, elg og hjort liker turt.
Mer om husmannsvesenet: Se Husmannsvesenet
Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 1. Bærum Bibliotek
Larsen, Jan Martin og Stenseng, Jon. (2001). Vestmarka. Seterliv og kølabrenning. Asker og Bærum historielag
Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)
Jansbråtan
