Kart: Se startsiden (øverst på nestøverste kart)
I 1853 ga Arne Andersen på Bjørum tomt og vannrett til M. L. Sundt og flere andre, slik at de kunne bygge Bjørum sag. De måtte betale en årlig avgift på 10 speciedaler.
Både dam og sag ble bygget ved en foss i Isielven, lengst syd i Kjaglidalen. På stedet lå også et hus for fullmektigen ved sagen, og det hørte med litt jord. Det var fjøs og stall til en hest og et par kyr.
Da omgangsskolen opphørte i 1866, leide kommunen rom til skole for barna fra Bjørumskogen hos fullmektigen på Bjørum sag. Skolen holdt til her til Bjørum skole på Sølvhølsbråtan sto ferdig i 1880. Skui skole avløste Bjørum skole i 1901.
Tømmeret kom fra Krokskogen og Kjaglidalen og ble fløtet ned Isielven.
Sagen og høvleriet som senere ble anlagt, ble solgt til Drammens Damphøvleri i 1873. De eide også i en periode Guribysaga.
Fra 1892 sto forstkandidat Guthorm Andresen oppført som eier. Han kjøpte en rekke gårder i området, blant annet deler av Bjørum, og Kjaglia.
Etter andre verdenskrig (1940−1945) ble noe av tømmeret lastet over på tømmerbil og fraktet fra Bjørum til Follum Fabrikker ved Hønefoss.
Virksomheten ved Bjørum sag opphørte i 1964.
Sagen var i 2020 nesten borte. Se bilde ovenfor.
Demningen for Bjørum sag markerer sydgrensen for Djupdalen og Kjaglidalen naturreservat.
I Skui vel Årbok 2022 står følgende (noe redigert): Statens Vegvesen har søkt NVE om å rive demningen. For at fisken skal få vandre lengst mulig opp i vassdraget ønskes demningen fjernet. Motargumenetene mot riving er at dammen i alle år har vært en god sikkerhet mot spredning av fiskesykdommer som blant annet Gyrodactylus salaris og uønskede arter som pukkellaks. Demningen er også et betydelig kulturminne fra den gang sagbruksdrift og tømmerfløting var en viktig industri og næring. Demningen er typisk for håndopplagte steinkistedemninger fra den tiden den ble bygget i 1853. Demningen var en del av et samordnet nett av dammer for å sikre nok vann når fløting skulle foregå. En interessant del av fløtningens historie. Demningen bidrar til flomkontroll og vil være et flomdempende hinder, da den bidrar til å samle opp rekved og større eller mindre deler av trær som kommer ned Kjaglia. I vinter ble en annen nytteverdi av dammen demonstrert da det var isgang i Kjaglidalen. Dammen holdt tilbake isen og tømmer isen hadde dratt med seg.
Se også Sagbruksnæringen i Bærum der det blant annet står mer om oppgangssagen.
Mer om Industri i Bærum: Se Rik på historie s. 54 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 1. Bærum Bibliotek
Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)
Bjørum sag
