Stubberud skogpark
Stubberud skogpark er området som ligger øst for Griniveien og nord for Haug skole.
Navnet skriver seg fra husmannsplassen Stubberud som lå i området.
Stubberud skogpark ble vernet som naturreservat allerede i 1929 og var et av Norges første verneområder. Skogparken er på 113 dekar (mål), for det meste edelløvskog. Det var Norges første edelløvskogsreservat. Edelløvskog er skog som er dominert av varmekjære og oftest næringskrevende arter av løvtrær. Som edle løvtrær regnes alm, lind, lønn, ask, hassel, eik, bøk og svartor. Ikke alle disse finnes i Stubberud skogpark.
Kong Haakon og Dronning Maud likte å dra på landtur i denne skogen.
Stubberud skogpark ligger inntil Sauejordet, og til sammen utgjør disse områdene et viktig kulturlandskap.
Geologi
Området tilhører den geologiske regionen som heter Oslofeltet (se nedenfor). Berggrunnen består av kalkstein avsatt i Silurtiden for ca. 400 millioner år siden, og det finnes i dag rester etter kalkbrudd flere steder i skogparken og på Sauejordet. Slike kalkbrudd ser vi som groper i terrenget.
Høyeste punkt i reservatet er 134 meter over havet, og hele området ligger under den marine grense, som i Bærum er på 215−220 meter over havet. Det betyr at området har vært havbunn etter siste istid for ca. 10 000 år siden. Etter siste istid ble berggrunnen dekket av løsmasser av sand og leire. Kombinasjonen av kalkrik berggrunn og løsmasser med sand og leire har gitt et næringsrikt jordsmonn i store deler av Bærum.
Plante- og dyreliv.
Hoveddelen av løvskogen kan sammenfattes under betegnelsen hagemarkskog. Hagemarkskog var en vanlig del av det gamle jordbrukslandskapet. Her var det på ett og samme område beite og produksjon av trevirke og man kunne hente løv til vinterfôr (lauving).
Det næringsrike jordsmonnet kombinert med det gunstige klimaet som finnes i Indre Oslofjord, gir gode livsbetingelser for varmekjære dyr og planter. I kystbeltet med kalkgrunn finner vi derfor en rekke organismer som er sjeldne i Norge. I alt er det registrert over 350 forskjellige karplanter i Stubberud skogpark, blant annet nattfiol, ballblom, tysbast, blåveis og fagerklokke. Naturreservatet er dominert av en naturskogpreget granskog og et kulturpåvirket område med edelløvskog og hagemark. Det finnes også mindre arealer med sumpskog. Det er ikke gjort større registreringer av dyrelivet eller av soppfloraen i området.
Området tilhørte tidligere Nordhaug, men ble i 1929 overdratt til Østlandske Naturvernforening, nå Naturvernforbundet i Oslo og Akershus.
Bærum kommune har ansvaret for friarealet.
Området ble lenge kalt "Obersthagan" (se under Nordhaug), senere "Fredaskogen".
Mer om Oslofeltet
Oslofeltet er den geologiske betegnelsen på et område som strekker seg fra Langesund i sør til Mjøstraktene i nord. Feltet er resultat av en langstrakt innsynkning av jordskorpen som ble dekket av hav og langsomt fylt med sedimenter gjennom de geologiske periodene kambrium, ordovicium og silur (sammen kalt kambrosilur). I denne perioden var det et meget rikt dyreliv i havet, og rester av planter og dyr ble bevart som fossiler.
Kambrosilurområdene i Oslofeltet er verdensberømte og har stor vitenskapelig betydning. Forskere fra hele verden har forsket intensivt på Oslofeltet i over 100 år.
Kilder:
