Tilbake til startsiden

Bygdeborgen Tjuvenborgen

Bygdeborgen Tjuvenborgen (Tjuenbor´n) kan man gå til på blåmerket sti som tar av fra veien mellom Gamle Ringeriksvei og Knabberud. Man må huske å ta til venstre ved stidelet ved informasjonsplakaten. Se siste bilde ovenfor og kart nedenfor.

Bygdeborgene lå på topper i bratt terreng nær bosetninger og ofte nær ferdselsårer. Man har ment at borgene ble etablert i folkevandringstiden (400 evt.−600 evt.). Dette var en urolig tid både i Europa og Norge. Trolig er borgene betydelig eldre.

Den rådende teori er at bygdefolk kunne søke tilflukt i bygdeborgene når gårdene deres ble angrepet. Det har imidlertid vært en del diskusjon om bygdeborgenes rolle. De kan også ha vært kultsteder, der bygdefolket samlet seg ved spesielle anledninger. Og de kan ha vært utsiktsposter der bål ble brent når angrep truet. Det er mulig å ha øyekontakt mellom to eller flere bygdeborger.

I Kolsåsområdet er det fire bygdeborger: Borgen på Gråmagan, Vestre bygdeborg,
Borgen på Lille Kolsås
og Tjuvenborgen.

Tjuvenborgen er et område som bare kan angripes fra nordvest; på de andre sidene er det stupbratt. Derfor ble det laget forsvarsverk i form av steinmurer på nordvestsiden.

Noen mener Tjuvenborgen har navnet etter stortyven Ole Høiland som ranet Norges Bank på 1830-tallet og gjemte pengene her. Noe ransutbytte er ikke funnet.

På nettstedet kulturminnesok.no står følgende detaljerte beskrivelse av området:
"Tjuvenborgen ligger på en ås som faller bratt av mot alle kanter unntatt mot NV. Her er den befestet med en mur, bredde ca. 3 m, høyde 0,25−2 m. Den begynner i V, går N-S i en lengde av 16 m, dreier så i retning NØ-SV i en lengde av 32 m. Det er spor av utrast mur langs åshellingen i en lengde av ca. 15 m Ø-V. Innenfor borgområdet finnes ikke vann, men det er muligheter for vann nedenfor og NV for muren. Fra NV fører en sti opp til borgen. Ved åsens NØ-fot ligger en oppmurt skytterstilling som skriver seg fra frigjøringsdagene i 1945.
Tillegg AFK (Akershus Fylkeskommunene) 1996: 5 m V for der stien kommer opp er det seinere bygget opp et bogastelle på utsiden av bygdeborgens mur. Fra S kommer det i dag en sti opp V for bygdeborgen. Her kan det også sees rester av mur som har stengt tilgjengeligheten fra denne siden."

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 



Mer om den eldste historien i Bærum: Se Rik på historie s. 4 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum


Kilder:

kulturminnesok.no

Bærum kommune. Månedens kulturminne

Informasjonsplakat ved Øvre Skotta

Martinsen, Liv. (1983). Asker og Bærums historie. Asker og Bærum til 1840. Universitetsforlaget


 

Tjuvenborgen. Stien fra informasjonsplakaten opp til borgen er ikke avmerket på dette kartet.
Kilde: kulturminnesok.no
Informasjonsplakat. Her er det et stidele. Se tekst ovenfor.
Rester av
steinmur
Blåmerket sti tar av her
Tjuvenborgen 2018. Sett fra Nordøst, fra Knabberud. Foto: Knut Erik Skarning
Utsikt fra Tjuvenborgen mot sydøst 2018. Vi ser Knabberud nede til venstre.
Foto: Knut Erik Skarning
Rester av steinmur på nordvestsiden av toppen 2018. Dette er den eneste siden av toppen det ikke er stupbratt, og det var her angrep kunne komme. Slike murer kan ha vært fundament for palisader (spisse utstående trestokker). Foto: Knut Erik Skarning
Stidelet ved informasjonsskiltet. Her tar man til venstre mot toppen.
Foto: Knut Erik Skarning
Det grågrønne området er Tjuvenborgen