Bygdeborgen Tjuvenborgen
Bygdeborgen Tjuvenborgen (Tjuenbor´n) kan man gå til på en blåmerket sti som tar av fra veien mellom Gamle Ringeriksvei og Knabberud. Man må huske å ta til venstre ved stidelet ved informasjonsplakaten. Se siste bilde ovenfor og kart nedenfor.
Bygdeborgene lå på topper i bratt terreng nær bosetninger og ofte nær ferdselsårer. Man har ment at borgene ble etablert i folkevandringstiden (400 evt.−600 evt.). Dette var en urolig tid både i Europa og Norge. Trolig er borgene betydelig eldre.
Den rådende teori er at bygdefolk kunne søke tilflukt i bygdeborgene når gårdene deres ble angrepet. Det har imidlertid vært en del diskusjon om bygdeborgenes rolle. De kan også ha vært kultsteder, der bygdefolket samlet seg ved spesielle anledninger.
Og de kan ha vært utsiktsposter der bål ble brent når angrep truet. Det er mulig å ha øyekontakt mellom to eller flere bygdeborger.
I Kolsåsområdet er det fire bygdeborger: Borgen på Gråmagan, Vestre bygdeborg,
Borgen på Lille Kolsås og Tjuvenborgen.
Tjuvenborgen er et område som bare kan angripes fra nordvest; på de andre sidene er det stupbratt. Derfor ble det laget forsvarsverk i form av steinmurer på nordvestsiden.
Noen mener Tjuvenborgen har navnet etter stortyven Ole Høiland som ranet Norges Bank på 1830-tallet og gjemte pengene her. Noe ransutbytte er ikke funnet.
På nettstedet kulturminnesok.no (1961) står følgende detaljerte beskrivelse av området (noe omarbeidet):
"Tjuvenborgen ligger på en ås som faller bratt av mot alle kanter unntatt mot nordvest. Her er
den befestet med en mur med bredde
ca. 3 meter og høyde 0,25−2 meter. Den begynner i vest, går nord-syd i en lengde av 16 meter, dreier så i retning nordøst-sydvest i en lengde av 32 meter.
Det er spor av utrast mur langs åshellingen i en lengde av ca. 15 meter (øst-vest). Innenfor borgområdet finnes ikke vann, men det er muligheter for å finne vann nedenfor og nordvest for muren. Fra nordvestre del fører en sti opp til borgen. Ved åsens nordøstre fot ligger en oppmurt skytterstilling, som skriver seg fra frigjøringsdagene i 1945.
Tillegg fra AFK (Akershus Fylkeskommunene) 1996: 5 meter vest for der stien kommer opp, er det senere bygget opp et bogastelle på utsiden av bygdeborgens mur. Fra syd kommer det i dag en sti opp vest for bygdeborgen. Her kan det også sees rester av mur som har stengt tilgjengeligheten fra denne siden."
Mer om den eldste historien i Bærum: Se Rik på historie s. 4 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Kilder:
Bærum kommune. Månedens kulturminne
Informasjonsplakat ved Øvre Skotta
Martinsen, Liv. (1983). Asker og Bærums historie. Asker og Bærum til 1840. Universitetsforlaget
