Middelalderveien (Bispeveien) og Pilegrimsleden
Middelalderveien (Bispeveien)
I 1594 var biskopen Jens Nilssøn på visitasreise fra Oslo til Ringerike. Han sørget for at veien de fulgte ble beskrevet underveis, og det er grunnen til at vi vet omtrent hvor Middelalderveien gikk. Veien gikk over Fåbro som var det stedet man kunne passere Lysakerelven den gangen. Veien gikk videre nordover litt vest for Vollsveien, der det nå er villahager. Den fortsatte deretter gjennom Bærum mot Haslum kirke, så over til Lommedalen og videre over Krokskogen til Ringerike. Veien har sannsynligvis gått forbi Voll og Grav. Det er usikkert om biskopen reiste nedenom Nadderud gård, eller om han valgte en mer nordlig rute. Han kan ha reist forbi Eikeli skole. Der har en vei i nyere tid fått navnet Bispeveien.
Det fantes allerede mange veier i Bærum i middelalderen. Vi konsentrerer oss om den vi tror biskopen fulgte, og som må ha vært en hovedferdselsåre for dem som skulle nordover til Ringerike.
Pilegrimsleden
Ingen vet i dag nøyaktig hvor pilegrimene vandret. De benyttet de veifar som lå der i middelalderen, og som de mente det var hensiktsmessige å følge. I dag har en del veifar fått betegnelsen Pilegrimsleden. Betegnelsen er ny, og den ble ikke brukt i middelalderen. Pilegrimsleden ble ferdig merket i 1997, delvis med stolper med symbol på. Pilegrimsleden sammenfaller mange steder med veifar man vet var gamle middelalderveier (Bispeveien), men ofte er leden lagt utenom disse der disse veifarene for eksempel går gjennom villahager. Hensikten med dagens Pilegrimsleden er å tilby folk som ønsker å vandre den en oppmerket rute.
Mer om pilegrimsvandring
Gjennom å besøke hellige steder trodde mennesker i middelalderen at de kunne få helbredelse for sykdom, tilgivelse for synder, kortere tid i skjærsilden og oppleve særlige velsignelser i livet.
Et hellig sted var Olav Haraldssons (Olav den helliges) grav i Nidarosdomen i Trondheim. Dit gikk det flere pilegrimsleder. Det gikk en vestre rute fra Oslo forbi Lysaker over Fåbro, gjennom Lommedalen, over Krokskogen, videre over Hadeland og opp gjennom Gudbrandsdalen. Det gikk også en østre rute rett nordover fra Oslo forbi Stange ved Hamar og opp gjennom Gudbrandsdalen. De fleste som skulle direkte fra Oslo til Trondheim vandret nok den østre ruta. De som gikk lengre vest, gjennom Lommedalen, kunne også besøke området på Ringerike der Olav Haraldsson (den Hellige) holdt til som barn. Det er uklart nøyaktig hvor han vokste opp, det kan være Bønsnes, Stein eller Frøyshov. Gjennom sagn og tradisjon er det blitt fortalt at Olav den Hellige bygget kirkene på Stein og Bønsnes. Disse kan ha vært mål for pilegrimsvandring, men man har ikke god dokumentasjon på dette.
Pilegrimsvandring fikk et stort omfang i Norge, og varte frem til reformasjonen i 1537, kanskje enda lenger.
Mer om samferdsel: Se Rik på historie s. 30 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Kilder:
Falch, Elin. (1997). Pilegrimsleden. Bærum. Bærum kommune ved Kulturvernkontoret
Rasch-Engh, Rolf. (1988). Lysaker, en del av Bærum. Lysaker Rotary
Jacobsen, Jacob. Bispeveien gjennom Bærum. Vest for byen 7
Lønnå, Finn. Almandveyen på Jar. Vest for byen 8
Rolf Riisers artikler i Budstikka 2.mai 1997
Kart som viser hvor dagens Pilegrimsled (merket delvis med stolper i terrenget) går. Pilegrimsleden er rødstiplet. Brun strek er gamle veifar som ikke sammenfaller med den nymerkete Pilegrimsleden. Sammenhengende brun strek betyr at veifaret er synlig (eller har inntil nylig vært synlig). Vi ser også et gammelt veifar vest for Steinerskolen. Kilde: Bærumskart
