Ferdselsårer
Fra gammel tid har trafikken til Oslo fra sydvest gått over fjorden innenfor øyene i Bærum. Fjordområdets gamle navn, Slepene, betyr veiene. I hovedsak var det bønder som fraktet varer de kunne selge i Oslo, som benyttet ferdselsårene.
Om sommeren gikk trafikken med båt, delvis gjennom Hundsund og delvis utenom Snarøya. Allerede på slutten av 1500-tallet nevnes det at det måtte være høyt vann dersom man skulle komme gjennom Hundsund. Det var et vemmelig, eller hundsk, sted å ro. Dette kan være opprinnelsen til navnet Hundsund. Andre sier at navnet kommer av at her var det så grunt at en hund kunne vasse over.
Vinterveien, veien på fjordisen, gikk neppe utenfor Snarøya, men gikk inn Koksabukta og over til området hvor Sjøflyhavna ligger i dag. Derfra gikk vinterveien videre over Lysakerfjorden. Dette var "Ydre Slæbevei". Man kunne tidligere se lange tog av hestevogner som trafikkerte denne vinterveien på sin ferd fra områdene i vest til Oslo.
Tidligere gikk vinterveien i land omtrent ved Bruksveien 9 og ut på Snarøykilen ved Ankerbrygga ved Hundsund. Det viser et kart fra 1858. På slutten av 1700-tallet drev Ole Torgersen et landhandleri og bevertningssted på Halden gård. Muligheten for å drive handel der måtte ha sammenheng med at stedet lå ved den vinterveien som bøndene brukte når de kjørte lass til og fra byen. Muligens var det anlegget av Snarøen Bruk i 1869, eller de mildere vintrene, som medførte at vinterveien ble lagt inn Koksabukta der isen var sikrere.
Mer om samferdsel: Se Rik på historie s. 30 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Kilder:
Eggen, Arnljot. (1960). Snarøya før og nå. Snarøen vel
