Snarøen gård (Gårdsnr. 41) omfattet opprinnelig hele Snarøya. Navnet kan ha sitt opphav i snar i betydningen kratt og småskog, eller i at den snareste veien til hovedstaden går over isen i dette området.
Gården tilhørte kronen i 1616, og senere var det mange private eiere. Fra 1660 tilhørte den blant andre Morten Lauritzen, den store eiendomsbesitteren Knut Frantzen, raadmann Jakob Didriksen, brukeren Nils Kristensen, landskommissær Fredrik Mercker og Jens Kølle.

Teologen Christian (Kristian) Kølle, sønnen til Jens Kølle, eide gården mellom 1770 og 1803.
I 1867 ble den solgt til Valentin Fürst. Han anla Snarøen Bruk. Etter at Snarøen Bruk ble nedlagt i 1906, ble en del av eiendommen utparsellert til tomter, først og fremst hyttetomter.
Far til filmprodusenten og regissøren Ivo Caprino, italieneren Mario Caprino, og hans norske kone, Ingeborg Gude, kjøpte det som sto igjen av Snarøen gård i 1921. Senere overtok
Ivo Caprino. Ivo Caprinos datter, Ivonne, arvet hovedhuset på gården og halve eiendommen. Deler av den tomten er senere solgt til en utbygger. Ivonne eier (2024) fortsatt hovedhuset og bygningene vi ser på øverste bilde.
Ivo Caprinos filmstudio er skilt ut fra gården. Ivo Caprinos filmstudio ble oppført i to byggetrinn, i 1952 og i 1962. Her er Flåklypa Grand Prix og mange andre dukkefilmer blitt til. Remo Caprino eier (2024) 2/3 av det vertikaldelte studioet, mens søsteren eier resten.

Tidligere hadde det gamle stabburet på gården en stall i kjelleren. På 1950-tallet hadde Remo Caprinos (sønnen til Ivo Caprino) to galopphester der og benyttet blant annet jordet mellom det som i dag er Snarøya kirke og filmstudioet som galoppbane til trening av hestene.

Christian (Kristian) Kølle var teolog, men fikk ikke noe prestekall og ble bonde og skolemester. Ved siden av jordbruket drev han en meget godt ansett pensjonatskole, et Institutt, for gutter av bedre familier, som skulle lære latin. Blant andre gikk den senere opplysningspresten og biskop Jacob Neumann på denne skolen.
Kølle hadde tre døtre. Den eldste, Catharina (1788−1859), er erklært Norges første kvinnelige fotturist og kvinnelige maler (se nederste bilde ovenfor). Hun etterlot seg en rekke reisedagbøker som i tråd med tidens amatørvitenskapelige ånd har form av omhyggelige topografiske opptegnelser og illustrasjoner.

Gårdstunet ligger på en liten høyde midt på Snarøya. Det er lite igjen av de gamle tunhusene, men flere er gjenoppført med opprinnelig preg. Den gamle hovedbygningen i mur med tømmerkjerne brant ned sankthansaften 1923 og ble gjenoppført i samme stil på de 450 år gamle grunnmurene. Stabburet, som hadde sett sine beste dager, ble tatt ned og et nytt satt opp på de gamle hjørnestenene i tilnærmet samme stil som opprinnelig. Bryggerhuset/drengestuen, som senere ble brukt som låve, ble erstattet av et nytt bolighus i 1991 på samme sted. Se bildene ovenfor.

Se også Kart over gårder som viser hvilke områder som lå under Snarøen gård.

Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum

Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum

 
Kilder:

Eggen, Arnljot. (1960). Snarøya før og nå. Snarøen vel

Snarøen Vel

Bærum : en bygds historie 1 (1920)

Budstika 28. september 2024

 

 

 

 

 

Snarøen gård 1868. Til venstre ser vi arbeiderboligene som hørte til Snarøen Bruk. Sett fra vest. Kilde: Bærum bibliotek