Oksenøen (Oxenøen) Bruk ligger i Tornsangerveien 9−21, tidligere Oksenøyveien 80.
(Gårdsnr. 41, Bruksnr. 716)
Gården Lille Oksenøen (Oxenøen) er fra middelalderen (500 evt.−1500 evt.) eller tidligere. Gården var opprinnelig kirkegods, men ble krongods etter reformasjonen på 1500-tallet. Oksenøya ble da trukket inn under Akershus slott og brukt som beite for slottshestene.
Det var flere eiere frem til 1812, da den ble solgt til Fornebo hovedgård.
Skipsreder Anton Fredrik Klaveness kjøpte eiendommen Oksenøyveien 80 (som var en del av Lille Oksenøen) i 1918. Her anla han Oksenøen Bruk (Oxenøen brug) som ble et stort moderne gartneri. Det hadde 8−10 bygninger som omfattet boliger for ansatte, driftsbygning og verksteder. Dessuten var det 10−12 store veksthus med blant annet 70 000 krysantemum. Gartneriet var det største i Norden i 1919. Senere kom det enda flere store veksthus.
Etableringen av gartneriet ble ledet av forhenværende slottsgartner J.O. Nickelsen og arkitekt var Magnus Poulsson. Magnus Poulsson har også tegnet Oslo Rådhus (sammen med Arnstein Arneberg). Bygningene har en enkel, rettlinjet hovedform med valmtak.
Hovedbygningen, Folkestuen, besto av 14 rom for arbeidere, spisesal, kjøkken, fellesbad og bibliotek. Se bildene ovenfor.
Ved jordbrukstellingen i 1939 ble Oxenøen oppført med 109 dekar (mål) dyrket jord, 145 frukttrær og 15 bærbusker, 2 hester, 28 storfe, 2900 høns, 10 bikuber og diverse redskaper.
Under andre verdenskrig (1940−1945) opprettet tyskerne en leir for krigsfanger nordøst for driftsbygningen.
Etter krigen ble gården kjøpt av Staten i forbindelse med utbyggingen av Fornebu sivile flyplass.
Fra 1940 til 1960 var bruket forpaktet bort til Kolbjørn Jacobsen.
I 1997 ble grunnsteinen til Norske Skogs hovedbygning lagt ned. Bygningen sto ferdig to år senere og fikk da Bærum kommunes estetiske pris. Norske Skog flyttet inn med en del av sitt hovedkontor (Norske Skogindustrier ASA) i 1999. Selskapet hadde tidligere holdt til i Granfoss Næringspark på Lysaker. Men selskapet opplevde en vanskelig økonomisk situasjon, og måtte selge bygningen i 2008 til Aspelin Ramm og Oslo Bolig- og Sparelag (OBOS).
I 2023 har OBOS planer om å bygge ca. 220 leiligheter og rekkehus på området rundt de gamle bygningene. De gamle bygningene skal bevares og får nabolagsfunksjoner.
Gartnerivirksomheten opphørte i 1998. De store gårdsbygningene har senere blitt benyttet til ulike formål. Se det tredje bildet ovenfra.
De to portnerboligene er bevart. De ble bygget for Oksenøya Bruk i 1925, og er, som mange av de andre bygningene, tegnet av arkitekt Magnus Poulsson. Hver av boligene inneholder tre rom og kjøkken. Utformingen av husene bygger på tradisjoner fra 1600- og 1700-tallet i
Mellom-Europa og Norge. Det som er spesielt med disse portnerboligene er at aksen fra porten ikke fører rett frem til en hovedbygning, men til en driftsbygning og bolighus for de ansatte.
Oksenøya bruk hadde en tid to hønsehus og to kyllinghus med plass til 5000 fugler til sammen.
De er også tegnet av arkitekt Magnus Poulsson og ble bygget i 1917/1918. Hønseholdet ble nedlagt 1947. Se Detaljkart.
Mer om Norske skog
Norske Skog ASA, tidligere Norske Skogindustrier ASA, er et norsk treforedlingskonsern grunnlagt i 1962 som Nordenfjelske Treforedling. Norske Skog gikk konkurs i 2017, og i mai 2018 ble selskapet kjøpt av investeringsselskapet Oceanwood. I oktober 2019 ble Norske Skog notert på Oslo børs med en egenkapitalverdi på 3,14 milliarder kroner.
Etter hvert, og særlig etter å ha fått redusert gjeldsbyrden etter konkursen, begynte selskapet å investere i blant annet ombygging av papirmaskinene til å produsere resirkulert emballasje. I 2021 ble det tatt investeringsbeslutninger på dette området for fabrikkene i Frankrike og Østerrike.
I tillegg investerte selskapet i produksjon av nye produkter basert på trefiber under merkenavnene Cebina og Cebico, samt prosjekter innen energi (blant annet biogass).
Norske Skog var en av verdens største produsenter av avis- og magasinpapir. Konsernet hadde på det meste 13 fabrikker i 10 land over hele verden, med en samlet produksjonskapasitet på 4,3 millioner tonn, derav vel 70 % i Europa.
Kilder:
Bærum kommune: Forstudier av verneinteresser på Fornebu
Martinsen, Liv. (1983). Asker og Bærums historie. Asker og Bærum til 1840. Universitetsforlaget
Forretningsbygg. Tidligere Norske Skogindustrier ASA
