Koksaverkstedet og litt om ulike flytyper. Fornebubanen
Navnet fikk verkstedet fordi det ble bygget på eiendommen til gården Koksa.
Verkstedet sto ferdig til bruk i 1960 med hangar 1 og 2 og midtbygningen som rommet kontorer. Hangar 3 ble bygget i 1968. Maskinverksted og galvanisk verksted ble bygget i 1975. Resten av verkstedene kom i 1978. Hangar 4 sto ferdig i 1989. All virksomhet ble overført til Gardermoen da Fornebu flyplass ble nedlagt i 1998.
Koksaverkstedet var SAS Norges hovedverksted for flyvedlikehold på Fornebu. Verkstedet hadde hovedvedlikeholdet på flytypene Metropolitan og Douglas DC 9. Se nedenfor.
I 1995 var i underkant av 400 mennesker ansatt på verkstedet for å ta seg av det tunge vedlikeholdet på SAS samlede DC-9- og MD-80-flåte.
Dette var de flyene SAS hadde flest av, nærmere 100 fly totalt. Disse var jevnlig inne til rutinemessig sjekk, og hvert femte til syvende år var de inne til det tunge vedlikeholdet. Da ble flyene, i løpet av to til fire uker, skrudd helt fra hverandre. Koksaverkstedet var Europas ledende verksted for tungt vedlikehold av disse flytypene.
Det er laget en video som viser arbeidet som foregikk i verkstedet de siste årene før det ble nedlagt.
Koksaverkstedet ble revet i 2020 for å bygge næringsbygg og boliger på området.
Under bakken der hangarene lå skal T-banestasjonen Fornebu ligge (se nedenfor).
Litt om flytypene SAS benyttet
Convair 240 Metropolitan er et passasjerfly som ble produsert av Convair mellom 1947 og 1956. Flyet ble utviklet som erstatning for det klassiske passasjerflyet Douglas DC-3. Flyet hadde trykkabin.
Convair CV-440 Metropolitan. Dette flyet ble levert til SAS i 1956 og er utstilt på Flyhistorisk Museum på Sola. Flere flyselskaper benyttet denne flytypen, som hadde flere forbedringer i forhold til de tidligere modellene. Flyene hadde flere seter, forbedret lyddemping og mulighet for værradar. Finnair benyttet denne flytypen fra 1953 til 1980 uten en eneste ulykke.
McDonnell Douglas DC-9 er et tomotors jetpassasjerfly, produsert av Douglas, senere av McDonnell Douglas og så av Boeing. DC-9 ble etter hvert utviklet til MD-80 og MD-90.
SAS benyttet typene DC-9-21 1969–1993, typen DC-9-33F (som fraktfly) 1970–1987 og typen DC-9-41 1968–1993. Sistnevnte ble bygget etter krav fremsatt av SAS. Høyeste antall fly i SAS-tjeneste var 60.
Den første DC-9 ble produsert i 1965, og den siste flighten med en DC-9 foregikk i USA i 2014.
Fornebubanen
Det tok lang tid før arbeidet med fornebubanen kunne starte. Ikke minst var det strid om finansieringen. Først i 2019 bekreftet regjeringen at staten ville betale halvparten av sluttregningen. Resten skal komme fra bompenger og utbyggerne på Fornebu.
Banen fra Majorstua blir ca. 8 km lang og har seks underjordiske stasjoner med (foreløpig) navnene Skøyen, Vækerø, Lysaker, Fornebuporten, Flytårnet og Fornebu. Banen skal bedre kollektivbetjeningen til Fornebuområdet, og med en kapasitet på ca. 8000 reisende i timen og en reisetid for hele strekningen på 12 minutter, vil Fornebubanen bli en effektiv avlastning for veinettet.
Byggestart for Fornebubanen var desember 2020. Byggetiden er anslått til om lag åtte år. Banen er beregnet å stå klar for åpning i 2029.
Ved Majorstua skal banen koples sammen med det eksisterende T-banenettet og vil bidra til styrking av det øvrige kollektivtilbudet i Osloområdet. På Fornebu skal det bygges stasjon og driftsbase for togmateriell. Her skal det bli 350 tekniske rom (kontorer for driftspersonell m.m.), og det blir vaskehaller og verksted, samt plass til parkering av 28 T-banevognsett. Området har et areal tilsvarende 500 tennisbaner. Det hele bli en betongkonstruksjon, Norges største.
Kilder:
Wikipedia (Om McDonnell Douglas DC-9)
Budstikka 17. juni 2023
