Bjørn Christian Edvardsen skriver i artikkelserien Månedens kulturminne (noe redigert):
"Ved Gjettum og Dalbo ligger flere helleristningsfelt som samlet er av de største samlingene av jordbruksristninger i Norge nord for Østfold. I motsetning til veideristninger (jaktristninger) som nesten bare består av ulike dyremotiver, består jordbruksristninger av motiver hentet fra bondens verden. Hester, kyr, mennesker, fotsåler, solkors, skålgroper, vogner og skip er typiske motiver. På menneskefigurene går ofte en overdrevet erigert penis igjen, slik at en regner med at ristningene har vært knyttet til en fruktbarhetskult. Jordbruksristninger er opprinnelig laget ved beite- og åkermark og dateres vanligvis til bronsealder (1800 fvt.–500 evt.)."

Det er uklart hvordan helleristninger skal tolkes, og arkeologene har ulike oppfatninger. Det er foreslått at helleristningene kunne markere revir, at de var knyttet til ritualer og skulle gi kontakt med høyere makter, eller at de (dyretegningene) skulle gi jaktlykke.

De første helleristningene ved Dalbo ble funnet i 1959. Det er registrert en mengde skipsfigurer, kretstegn (sirkler), fotsåler og skålgroper, fordelt på ti felt.

Ved Gjettum ble helleristninger funnet først på 1970-tallet, og flere ble funnet på 1990-tallet. Det er flere helleristningsfelt med en rekke skipsfigurer, fotsålefigurer m.m. Disse er i dag dekket av torv og er vanskelige å finne.

Tidligere ble ofte helleristninger markert med rød maling for å gjøre det lettere for publikum å se figurene. Det ble oppdaget at malingen skadet helleristningene, og senere har man i stedet krittet opp figurene dersom helleristningene skulle fotograferes som et ledd i dokumentasjonen av funnet.

Funnene ved Dalbo og funnene ved Gjettum har mye felles.

De fleste av skipsfigurene i Norge stammer fra bronsealderen (1800 fvt–500 fvt.). Skipsfigurene ved Dalbo og Gjettum antyder at laging av skipsfigurer har fortsatt et godt stykke inn i jernalderen, noe som gjør disse ristningene ganske enestående. Ved disse lokalitetene kan man se endringer som skjer i skipsbyggingsteknikken relativt klart; Fra bronsealderens skipsfigurer hvor skipene har dobbel stavn, de padles og har ikke styreårer, til en mer ”moderne” skipstype som ble rodd og hadde en enkel stavn. Disse skipene tror man er fra førromersk jernalder
(500 fvt.–0).

Det er selvsagt ikke lov til å risse inn nye tegn, men i 1995 var det likevel noen som hadde risset over noen av helleristningene. Siden det var om våren, fikk først russen skylden. Men det var ikke de som hadde gjort det. Forklaringen var følgende: Fram til 1980 var det melkeproduksjon på Dalbo gård. Nå driver de med gress- og kornproduksjon og rideskole, men i tillegg har de ganske mange hester i pensjon. Derfor går det mange hester på beite her. Siden helleristningene ligger der hvor hestene beiter, var det ikke til å unngå at enkelte av hestene laget merker i fjellet med hesteskoene. Nå er det satt opp gjerde rundt helleristningene. Siden har figurene fått være i fred.

Mer om den eldste historien i Bærum: Se Rik på historie s. 4 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum

Kilder:

Bærum kommune − Månedens kulturminne

Kulturminnesøk

forskning.no

Helleristningene ved Dalbo og Gjettum