Navnet Hauger kommer av at det lå gravhauger i området. Mange av disse er fjernet i forbindelse med utbyggingen.
En spissnakket steinøks fra yngre steinalder (ca. 4000 fvt.–1800 fvt.) er funnet på området.
Den opprinnelige gården ble ryddet i eldre jernalder (500 fvt.–550 evt.).
Gården tilhørte i 1398 for en stor del Tanum kirke, men også Hallvardskatedralen eide mindre parter, samtidig som større deler også kan ha vært selveierbruk.
På slutten av 1500-tallet bodde en velstående slekt på Hauger, som også eide store eiendommer utenfor Bærum. I et skifteoppgjør fra 1615 omtales Bjørn Helgesen Hauger som Bærums rikeste bonde. Han eide parter i ca. 18 gårder fordelt på Asker, Bærum, Ringerike og Romerike.
Fra 1650 var Hauger lensmannsgård i to generasjoner.
I 1687 ble gården solgt til brukeren Arne Johannesen.
Den ene sønnen, Johannes Arnesen, overtok Østre Hauger etter faren da han døde i 1730. Da også moren døde i 1737, overtok den andre sønnen, Kristofer Arnesen, Vestre Hauger. I 1770 ble Nordre Hauger skilt ut fra Østre Hauger. Hauger var nå delt i tre bruk.
Da Bærumsbanen ble forlenget til Kolsås stasjon i 1930, ble traseen for banen lagt gjennom flere gravhauger på gården, og det ble gjort vesentlige gravfunn.
Hauger setret på Avtjernsetra sammen med Belset, Kolsberg, Levre og Løken.
Lille Hauger (Haugerplassen) var en husmannsplass under Hauger. Se egen omtale
Vestre Hauger
Adressen er Brynsveien 120 A. (Opprinnelig: Gårdsnr. 89, Bruksnr. 2)
Vestre Hauger hadde i 1828 131 dekar (mål) innmark, og en besetning på 3 hester, 9 kuer og 11 sauer. Det året solgte gården 20 favner ved. De sådde 11 tønner korn og satte 2 tønner potet.
I 1939 var gården på 487 dekar, hvorav 187 dekar var til jordbruk og 300 dekar var barskog. Bonden Håkon Foss hadde da 5 hester, 2 kalver, 3 okser, 8 kviger, 16 kyr, 19 gris, 2 purker, 100 høns og 2 bikuber. Det ble dyrket 27 dekar hvete, 25 dekar erter, 25 dekar kålrot, 10 dekar fôrbete og 4 dekar kål. I hagen var det 84 frukttrær og 47 bærbusker.
Som vi ser dyrket de mye frukt og grønsaker på Vestre Hauger. I tiden før andre verdenskrig
(1940–1945) kjørte de av og til med hest inn til byen for å selge disse varene, men måtte ofte returnere med lasset. Folk hadde ikke råd til å kjøpe. Men det ble mye fint dyrefôr.
Vestre Hauger eide en del skogsområder, blant annet Kolsåstoppen. Flere var interessert i å kjøpe Kolsåstoppen for å bygge kafé og heisanlegg der. Bærum kommune kjøpte toppen for å sikre stedet som friluftsområde. Vestre Hauger beholdt imidlertid salgsrettigheter til is, mineralvann m.m. Dette var i tiden før andre verdenskrig, og som nevnt hadde ikke folk så god råd. Kolsåstoppen ble kalt "De fattiges Finse", og påskeutfarten hit var stor. Guttene på Vestre Hauger bar mineralvann opp til toppen, og det ble litt fortjeneste. Hjemmelaget is ble også solgt.
Søsknene Tora og Hans Murås bodde på Hauger og var med å drive Kafé Kringsjå øst for Søndre Kolsåstopp.
Gården ble solgt til Bærum kommune, og Idrettens Hus ble oppført syd for husene på gården. Idrettens Hus ble ombygget i 1999, og boligblokker med adresse Hauger Skolevei 46–72 oppført på tomten.
Freddy Nilsen har skrevet en artikkel om livet på Vestre Hauger i tiden før andre Verdenskrig.
Se referanse nedenfor.
Høgås (Høgaas)
Adressen er i dag Høgåseveien 17.
Høgås ble fradelt Vestre Hauger før første verdenskrig (1914–1918).
Se bilde ovenfor og Detaljkart
Granli
Granli ble fradelt Vestre Hauger. Huset er fra omkring år 1900.
Se bilde ovenfor og Detaljkart
Nordre Hauger
Adressen er Solegladveien 20. (Opprinnelig: Gårdsnr. 89, Bruksnr. 4)
Nordre Hauger hadde i 1828 70 dekar innmark, og en besetning på 2 hester, 4 kuer og 6 sauer. Det året solgte gården 10 favner ved. De sådde 5 tønner korn og satte 6 tønner potet.
I 1939 var gården på 460 dekar, hvorav 110 dekar var jordbruksareal og 350 dekar barskog. Bonden Johs. Ekeberg hadde da 2 gamle og en ung hest, 1 kalv, 1 okse, 2 kviger, 10 kyr, 4 griser, 25 høns og 30 kyllinger. Det ble dyrket 16 dekar hvete, 1,5 dekar havre, 8 dekar blandkorn, 1,5 dekar poteter, 12 dekar fôrnepe, 4 dekar fôrbete, 3,5 dekar fôrmargkål, 1 dekar kål og 0,5 dekar gulrøtter. I hagen var det 65 frukttrær og 41 bærbusker.
Gården ble solgt etter andre verdenskrig og utparsellert til boliger. Kjonejordet (der veien Kjonejordet ligger i dag) ble solgt i 1947, resten rundt 1970. Se Detaljkart
Østre Hauger
Østre Hauger lå der Brynsveien 116 B ligger. (Opprinnelig: Gårdsnr. 89, Bruksnr. 1)
Østre Hauger hadde i 1828 85 dekar innmark, og en besetning på 2 hester, 5 kuer og 4 sauer. Det året solgte gården 10 favner ved. De sådde 6 tønner korn og satte 5 tønner potet.
I 1939 var gårdens totale areal 195 dekar, hvorav 95 dekar var jordbruksareal og 60 dekar var barskog. Bonden Joh. Næss hadde da 2 hester, 2 kalver, 1 okse, 2 kviger, 9 kyr, 50 høns og 49 kyllinger.
Etter andre verdenskrig kjøpte Bærum kommune gården. Rosenvilde videregående skole og Hauger ungdomsskole ble senere bygget på gårdens grunn. Arealene nord for Brynsveien ble utparsellert rundt 1950.
Åsen (Aasen)
Høgås ble fradelt Østre Hauger. Adressen er i dag Kolsåslia 2 og 4.
Se bilde ovenfor og Detaljkart
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum
Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum. Del 2. Bærum bibliotek
Nilsen, Freddy. (2010). Livet på Vestre Hauger gård. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 50
Vestre Hauger, Nordre Hauger og Østre Hauger
