Bygdeborgene skulle gi vern mot fremmede inntrengere. sannsynligvis i folkevandringstiden i årene 400−600 evt. Den rådende teori er at bygdefolk kunne søke tilflukt her når gårdene deres ble angrepet. Det har imidlertid vært en del diskusjon om bygdeborgenes rolle. Arkeologiske undersøkelser tyder på at bygdeborger også ble brukt som kult-, bo- og samlingsplasser. Og de kan ha vært utsiktsposter der varder ble brent.
I Kolsåsområdet er det fire bygdeborger: Borgen på Gråmagan, Vestre bygdeborg,
Borgen på Lille Kolsås og Tjuvenborg.
Borgen på Gråmagan vest for Dalbo er best bevart. Den ligger 274 meter over havet. Her er det tydelige spor av festningsverker, og bygdeborgen var uinntakelig fra tre kanter. Fra borgen var det god utsikt over Østre Bærum.
Borgen ligger innenfor Gjettums utmark.
Muren på nord- og vestsiden av Gråmagan er lettest å se der stien fra Sætertjernet går opp til Gråmagan, og i området rett nord for dette stedet. Se de nederste bildene ovenfor.
Forsvarsmuren var til sammen på rundt 60 meter, opptil 3,5 meter bred og mellom 0,75 og 1,5 meter høy. I tillegg var det et par korte murer langs berghyllene nedenfor selve hovedmuren for å hindre adkomst her. Murene er beskrevet mer detaljert på Kulturminnesøk.
De bratte fjellskrentene gjorde borgen utilgjengelig fra alle kanter, unntatt fra vest, der murer og en palisade skulle holde inntrengerne ute. Palisaden besto av trestokker som pekte skrått ut og oppover. Stokkene var lagt på en steinmur i ytterkant. På innersiden holdt tunge steiner stokkene på plass. Treverket er for lengst borte, men steinene som holdt byggverket på plass ligger her.
Midt på selve borgplatået er det noe myrlendt. Her kan det ha vært mulig å finne vann.
Mer om den eldste historien i Bærum: Se Rik på historie. Gå til s. 4.
Bærum kommune − Månedens kulturminne
Kulturminnesøk
Bygdeborgen på Gråmagan