Kjerrgår´n er et navn som blir brukt på en morenerygg midt mellom Listua og Østernvann. Her ligger det mange steinrøyser. De fleste av røysene er rydningsrøyser som ble lagt opp fordi man ryddet plass til å dyrke poteter her oppe. Leirjorden nede ved Østern egnet seg dårlig til potetdyrking. Noen av røysene kan imidlertid være graver for dem som døde etter koleraepidemien i 1853.

Kolera var, og er, en fryktet sykdom fordi den er meget smittsom og har stor dødelighet. Den skyldtes en bakterie, Vibrio cholera, som fører til diare, feber, uttørring og frysninger.

49 mennesker døde av kolera i Bærum i 1853, flest i "Strandstedet Sandvigen, hvor der herskede stor Mangel og Usselhed".

På grunn av den store smittefaren, var det spesielle regler for hvordan gravleggingen skulle foregå. Gravene skulle legges på et fritt og høytliggende sted. Hvis mulig skulle det graves grøft eller kastes opp en jordvoll rundt gravplassen. Kjerrgår´n var et slikt fritt og høytliggende sted.

 
Kilder:

Espeland, Gard. (2002). Neste stopp Eiksmarka. Eiksmarka vel 1950−2000. Vellet

Christensen. Trygve. (1999). Bærumsmarka før og nå – med området Kolsås – Dælivann. Eget forlag

Bærumskart