Tilbake til startsiden

Eiksmarka stasjon

 

Kart: Se startsiden (nestøverste kart)

Eiksmarka stasjon åpnet i 1951 i forbindelse med at Røabanen ble forlenget til Lijordet. Holdeplassen hadde tidligere Narvesenkiosk, overkjøringsspor (spor som brukes for å la tog passere hverandre) og sidespor.

Stasjonen skulle egentlig hete Eik etter gården Eik, men til slutt ble navnet Eiksmarka.

Det ble anlagt et sidespor bort til Konglefaret for lasting av pukk. Se startsiden (nestøverste kart). Pukksteinen ble kjørt til Konglefaret fra Fossum pukkverk. Sidesporet er nå fjernet.

Stasjonen ble ombygget i forbindelse med at banen ble T-bane. Den åpnet igjen i 1995.

AS Holmenkollbanens byggelag bygget en del leiligheter til de ansatte i området rundt Eiksveien i nærheten av stasjonen.

I forbindelse med forlengelsen av banen til Lijordet, ble det i omkring 1950 oppført en likeretterstasjon som forsynte banens nyeste del med strøm. Vi ser denne rett til høyre for midten på det øverste bildet, og midt på det nestnederste bildet.

I 1955 ble det ved stasjonen etablert en drosjeholdeplass med hvilerom og telefon.

Telefonkiosk kom i 1956.


Se egen omtale av Røabanen

Mer om samferdsel: Se Rik på historie s. 30 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum


Kilder:

Lokalhistoriewiki

Espeland, Gard. (2002). Neste stopp Eiksmarka. Eiksmarka vel 1950−2000. Vellet

Eiksmarka vel

 

Eiksmarka stasjon. Vi ser en HKB-vogn 31 og en HKB-vogn 37, type 1909 (fra Skabo Westinghouse HKB verksted). Sett fra syd. Kilde: Digitaltmuseum
Eiksmarka stasjon 1954. Sett fra nordøst. Vi ser Niels Leuchs vei til høyre. Bygningen midt på bildet er likeretterstasjonen. Kilde: Bærum bibliotek
Eiksmarka stasjon 2019. Sett fra sydvest. Den lysegrå bygningen rett til høyre for midten av bildet er en likeretterstasjon som forsyner banens nyeste del med strøm. Den brune bygningen vi ser litt av lengst til høyre er Eiksmarka telefonsentral.
Foto: Knut Erik Skarning
Til høyre ser vi et "Godshus" for småpakker som var sendt med banen til stasjonen. Næringsdrivende i området kunne søke om egen nøkkel.

Kilde: Stasjondatabasen