Tilbake til startsiden

Kirkebygningen har adresse Økriveien 5. (Gårdsnr. 92, Bruksnr. 5)

Bryn kirke ble ferdigbygget i 1861 som annekskirke til Asker kirke. Den skulle være erstatning for
Tanum kirke
som var blitt usentralt plassert og altfor liten. Det kom forslag om å utvide Tanum kirke til en korskirke, som Haslum kirke, og det kom forslag om å rive kirken. Resultatet ble at kirken fikk stå, og ny kirke ble bygget på Bryn. Da denne ble tatt i bruk i 1861, ble Tanum kirke liggende ubrukt, men brannen i Asker kirke i 1878 gjorde at det ble nødvendig å bruke den som interimskirke i ett år.

Bryn kirke ble reist på Bryns grunn. Den lå omtrent 4 km nordvest for Sandvika og 4 km nordøst for Tanum kirke. Kirken skulle ligge sentralt i bygden, og det skulle være kort vei til kirken for befolkningen ved Bærums Verk.

Byggingen av Bryn kirke var det største økonomiske løftet kommunen til da hadde hatt. Det ble blant annet brukt penger man fikk i forbindelse med nedleggelsen av Kornmagasinet.

Arkitekt var P. H. Holtermann.

I 1894 ble Vestre Bærum skilt ut som eget prestegjeld med Bryn kirke som hovedkirke.

Da kirken var ferdigbygget, ble den åpnet med en stor seremoni 28. juni 1861. Gunder Kristensen Krydsby fra Lommedalen hadde fraktet de to kirkeklokkene fra Kristiania med hest og vogn. Ringeriges Ugeblad (nå Ringerikes Blad) skrev: "Allerede tidlig paa Morgenen saaes store Skarer ad alle Veie at begive sig til Kirken. Omtrent 800 Adgangstegn vare uddelte. Kl 9½ aapnedes Kirken, hvorved de, som havde Adgangstegn kom ind og indtog sine Pladse. Kl 10 avgik Processionen fra Gaarden Bryn. Den bestod af Provstiets Præster, 10 i Tallet. Bygdens nye og særdeles vakre Kirke blev indviet."

Noe av inventaret til kirken ble kjøpt nytt, noe ble mottatt som gaver, og noe ble overført fra den mye eldre Tanum kirke. Interiøret har blitt forandret mye siden kirken ble oppført. Den eldste altertavle og prekestol ble fjernet 1911–1914. Nytt alter ble skåret av Emanuel Vigeland, som var bror til den mer berømte Gustav Vigeland. Samtidig ble glassmalerier av Emanuel Vigeland innsatt i korets 5 vinduer. Arbeidet ble bekostet av Harriet Wedel Jarlsberg. Hun var datter av Harald Wedel Jarlsberg som var eier av Bærums Verk.

Kirken ble restaurert i 1959−1960. Arkitekt var da Finn Bryn.

I 2007−2008 ble kirkespiret reparert, og det ble da funnet en gammel skriftrull i bjelkelaget. Denne fortalte hvor kirkens grunnstein var lagt, hvem som hadde deltatt i byggingen av kirken, og hvem som hadde bekostet arbeidet.

Gravkapell i rødt tegl ble oppført i 1907. Det ble pusset opp i 1933 med hjelp fra restaureringskonsulenten Domenico Erdmann. Det ble også gjort oppussingsarbeider i 1956.
Den gamle altertavlen fra kirken er oppført i kapellet.

Bryn kirkegård ble anlagt i 1861. Den er utvidet flere ganger, siste gang i 1992. Dagens kirkegård er på ca. 50 dekar (mål) og rommer 6 800 graver (2019). Den eldste delen ligger på sydsiden av kirken.

Kirkegården har ordinære urnegraver. urnegraver med felles gravminne, unavnet minnelund, ordinære kistegraver og gravfelt for kister under en meter.

I forbindelse med etableringen av kirkegården ble det gjort en rekke arkeologiske funn, blant annet to automatisk fredete kulturminner bestående av graver og bosetningsspor fra jernalderen. Se egen omtale.


Mer om kirker: Se Rik på historie s. 12 og Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum


Kilder:

Rik på historie

Wikipedia

Norges kirker

Kulturminnesøk

Bakken, T. J. (1961). Bryn kirke 1861−1961. Vestre Bærum Menighetsråd

Sandvik, Bjørn (red). (2011). Bryn kirke 150 år: 1861−2011. Bryn menighetsråd

Hope, Svein Ola. (2015). Vårt Rykkinn. Berger og Rykkinn Vel

Martinsen, Liv. (1983). Asker og Bærums historie. Asker og Bærum til 1840. Universitetsforlaget

Myhre, Jan Eivind (1982). Asker og Bærums historie. Bærum 1840 – 1980. Universitetsforlaget

 

 

 

 

 



 

Bryn kirke 1954. Sett fra sydøst. Bak ser vi Søndre Belset som ble revet i forbindelse med utvidelsen av kirkegården. Kilde: Bærum bibliotek
Se også detaljkart
Bryn kirke 2020. Sett fra nord. Vi ser kapellet til høyre. Foto: Knut Erik Skarning

Bryn kirke

Bryn kirke 1911. Sett fra sydøst. Kilde: Bærum bibliotek
Koret i Bryn kirke
Kilde: digitaltmuseum.no
Inne i Bryn kirke
Kilde: digitaltmuseum.no
Et av Emanuel Vigelands glassmalerier i koret.
Kilde: Bærum bibliotek
Kirketjener Stener Torgersen ved bautaen over Kristian Bråten.
Se Kirken under krigen
.
Kilde: Bærum bibliotek
Bryn kirkegård. Grågrønne felt er urnegraver og grågule felt er kistegraver.
Kilde: Informasjonsplakat på kirkegården.

Den første som ble gravlagt på kirkegården var Caroline Skollerud fra Lommedalen. Hun døde av tæring (tuberkulose), bare 15 år gammel. På graven ble det satt opp et jernkors som fortsatt står.
Korset har palmetter i armendene og englehoder i krysset. Nederst er det senket fakkel med gren. Korset er støpt på
Bærums Verk
.
Bildet er tatt i 2020.
Foto: Knut Erik Skarning

Bauta over Kristian Bråten
Jernkorset fra den første graven
Her lå en gravhaug
Plassen Brynsbakken lå her
Heimdal lå her
Unavnet minnelund
Hesteskue ved Bryn kirke omkring år 1900. Vi ser Kolsåstoppen i bakgrunnen.
Kilde: Bærum bibliotek