Presterud
Adressen er Gamle Ringeriksvei 49. (Gårdsnr. 19, Bruksnr. 3)
Gården er første gang nevnt i kilder fra 1300-tallet.
Presterud var opprinnelig en selvstendig gård, men gården lå øde i en del av
middelalderen (ca. 500 evt.−1500 evt.) og ble lagt under Nadderud. Navnet kan tyde på at gården har hørt under kirken eller vært eiet av en prest.
I 1657 hadde husmann Henrik Presterud 1 ku og 2 sauer.
Gården ble i 1808 (1807?) skilt ut fra Nadderud. Senere ble noe areal på sørsiden av Gamle Ringeriksvei kjøpt fra Gjønnes. Gårdens jorder gikk da helt ned til der Kolsåsbanen går i dag. Størstedelen av gården ble senere frasolgt og tillagt Nadderud. I årene etter 1903 ble disse frasolgte områdene utparsellert til boligtomter i forbindelse med Egne Hjem-utbyggingen.
Det eneste som er igjen av gården, er tunet. Det består av tre bygninger: våningshuset, stabburet og det sammenbygde uthuset. Alle bygningene er tidfestet til første halvdel av 1800-tallet, med ombygginger tidlig på 1900-tallet. I kjøkkenet er gruen bevart. Stabburskjelleren skal være eldre enn stabburet.
Gårdshusene var i mange år gjestgiveri og skysstasjon. På 1800-tallet hadde gården skjenkebevilling.
Presterud allé like ved gikk gjennom den tidligere hagen til Presterud gård.
Ute ved veien sto tidligere en milesten som fortalte at stedet lå en mil fra Oslo.
Presterud hadde en husmannsplass, Presterudbråten, som lå på hjørnet av dagens Gopledalsveien og Bjerkelundsveien. Her gikk den gamle gårdsveien mellom Stabekk, Nadderud, Grav og Voll. Se Detaljkart.
Gården har vært brukt til møtevirksomhet, blant annet om rodeinndelingen av veiene i Bærum. (En mulig grunn til at våningshuset også kalles Herredshuset?)
Bærum kommune kjøpte Presterud i 2017.
I 2021 var det en heftig diskusjon om utvendig kledning skulle bevares eller byttes ut i forbindelse med rehabilitering av våningshuset. Det endte med at mye av kledningen ble bevart.
Presterud har vært et møtested for frivillige organisasjoner fra 2022.
Det er laget en video om Presterud.
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23.
Se også Skjenkerett og alkoholsalg i Bærum
Kilder:
Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet
Bærum kommune. Månedens kulturminne
Informasjonsplakat på våningshuset
Mathisen, Bjørn Magne. (2019). Historien om Bekkestua − og Bekkestuingene
Budstikka 19. august 2021
Budstikka 29. september 2021
