Villa Fimbu
Villa Fimbu har adresse Jernbaneveien 83. (Gårdsnr. 14, Bruksnr. 155)
Huset var opprinnelig bygget i dragestil. Det ble påbygget i sveitserstil i 1919 og 1927.
Sveitserstilen har sitt utspring i romantikken og samtidens interesse for det ekte og naturlige. Den kom til Norge gjennom norske arkitekter som hadde studert ved tyske universiteter, og spredte seg raskt til de delene av landet som fikk jernbane med stasjonsbygninger i den nye stilen.
Nedenfor står et sammendrag av en artikkel som journalist Yngve Kvistad skrev på nettstedet til Vestre Stabekk Vel i 2014.
Villa Fimbu ble opprinnelig bygget som embetsmannsbolig, til stasjonsmesteren ved Stabekk stasjon.
Huset ble tegnet av arkitekt Holger Sinding-Larsen, som også tegnet Holmenkollen kapell, Universitetsbiblioteket, museumsbygningene på Tøyen og Universitetets nye Aula.
Villa Fimbu ble rett etter år 1900 kjøpt som østlandsresidens av
Ivar Mortensson-Egnund (1857−1934), som ga huset dets navn. Boligen ble hans faste bopel, da han i 1914 ble utnevnt til sogneprest i Slottskapellet og ble kong Haakons personlige sjelesørger.
Mortensson-Egnund var forfatter, journalist, dramatiker, teolog, oversetter og filosof, og han var sjefsideologen for Askerkretsen. Askerkretsen var betegnelsen på det intellektuelle, til dels radikale, kunstner- og kulturpolitiske miljøet rundt Hulda og Arne Garborg i årene 1897–1924.
Ivar og Karen Mortensson-Egnunds hadde Arne og Hulda Garborg som sine nære venner, og de tilbragte mye tid i Villa Fimbu sammen.
Mortensson-Egnund var også redaktør for avisene Fedraheimen og 17de Mai, og huset var i perioder redaksjonslokale. I 1910 var 17de Mai Norges største avis.
Blant husets mange faste gjester og periodevis langtidsinnkvarterte, var Hans E. Kinck, Molkte Moe, Harriet Backer, Kitty Kielland, David Monrad Johansen og Rasmus Steinsvik.
Hagen rundt huset var opprinnelig en park på 14 mål som ble anlagt av Hulda Garborg.
Midt på 1920-tallet ble huset overtatt av Mortensson-Egnunds svigersønn, maleren Gunnar Wefring. Hans tegning fra Høstutstillingen i 1931 og et hovedverk som heter Båtstø (1946), henger fortsatt i atelieret som ble bygget på huset i 1925.
Gunnar Wefring var Edvard Munchs mesén (velgjører), og foruten å underholde ham økonomisk, tok han ham gjerne med på bilturer. Da gikk ferden ofte til Villa Fimbu. Da Gunnar Wefring døde i 1981, ble det oppdaget en rekke ukjente Munch-arbeider i Villa Fimbu, bilder som var blitt gitt som takk til Wefring-familien av den berømte kunstneren.
Det hører også med til husets historie at Jo Benkow gjemte seg i et hemmelig rom på loftet, like før han rømte til Sverige under andre verdenskrig (1940−1945). Dette rommet finnes fortsatt.
Ved Wefrings bortgang kjøpte teatermannen Dag Frøland huset. Etter en betydelig og nokså påkostet oppgradering av boligen, ble den solgt til professor Theodor Blackstad, hjerneforsker og en av verdens ledende kapasiteter på området. Han viet mye tid og energi både til å få dokumentert husets rike historie og på stadige slåsskamper mot utbyggere og Bærum kommune, som på det tidspunkt ikke så husets egenverdi. Det hele endte lykkelig med vernevedtak.
Geir Stahl og Elisabeth Gyllensten, begge tegne- og malekunstnere, kjøpte Villa Fimbu i 2007.
Forfatter og VG-kommentator Yngve Kvistad og tidligere politisk redaktør i Nationen, Pernille Huseby kjøpte huset i 2013.
Kilder:
