Tilbake til startsiden

Smia og Telegrafverkets anlegg

Den gule murbygningen vi ser i dag (2018) var en av to murbygninger som opprinnelig sto her. I en tidlig periode skal det ha vært bekfabrikk i den ene bygningen. I den andre (se øverste bilde) skal det ha vært leketøysfabrikk og en smie som blant annet produserte kabelfester til jernbanen.
Dette er noe usikre opplysninger.

Bygningene ble oppført omkring år 1900.

Telegrafvesenet (senere Telegrafverket, Televerket og Telenor) overtok stedet i 1924, fordi de trengte en base for montører og kabellager. I smia ble det nå laget redskaper til telemontørene, og den samme ambolten som står der i dag ble benyttet til dette arbeidet. Eksempler på ting som ble laget var krakker montørene satt på når de var nede i grøftene og skjøtet kabler, og blymuffer som ble lagt rundt kabelskjøtene for at det ikke skulle trekke inn vann.

Senere ble den ene bygningen revet. og den som står igjen var den som inneholdt smia.
I bygningen som ble revet, var det da smørehall, sveiseverksted og vaskehall.

Telegrafvesenet eide for øvrig et stort område øst for smia. Der Gamle Drammensvei omsorgsbolig (etablert 2015) står i dag, var det et stort lager for skjøte- og fjernkabler. I tillegg var det kontorer for administrasjon, bilverksted og to snekkerverksteder. Se nederste bilde.

Det var satt opp brakker med køyesenger der de ansatte kunne bo. På det meste kunne det være 30 – 40 arbeidere knyttet til virksomheten. Det ble et lite samfunn av mennesker som levde tett på hverandre.

Bygningen med smia ble vernet i 1997 og ble beskrevet som enestående i sitt slag.
Den ble ifølge telenorkulturarv.no solgt til Bærum kommune i 1999 (Ifølge Historien om Stabekk - og stabekkingene var det i 2010). Telenor Kulturarv (tidligere Telemuseet) har i dag (2018) ansvar for kulturminner på tomta.
I 2017 ble det laget nytt fundament for bygningen og fasaden ble pusset med kalkmørtel og malt.

Telenor Kulturarv fikk kontakt med metallkunstneren Therese Mathiesen og kolleger av henne, og det ble åpnet kunstverksted i den gamle smia. Åpningen fant sted en septemberdag i 2015, da det ble holdt åpen dag med pølsegrilling over essa! Therese Mathiesen smir nå (2020) blant annet abstrakte skulpturer på den gamle ambolten.

Kilder:

telenorkulturarv.no

Historieblogg.no

Bærumskart

Mathisen, Bjørn Magne. (2020). Historien om Stabekk - og stabekkingene.
Bestilles privat: bmmathis@online.no eller telefon: 906 02 658

Telegrafverkets anlegg på Stabekk i 1930-årene. Sett fra øst. Smia ligger helt bak til venstre i bildet. Kilde: telenorkulturarv.no
I den gule bygningen hadde Telegrafverket smie i høyre (bakre) del. I venstre del var det leketøysfabrikk. Der den brune, høyere bygningen står, var det bekfabrikk. Helt til høyre ser vi Gamle Drammensvei omsorgsboliger. Bildet er fra 2022. Foto: Knut Erik Skarning
Se også detaljkart
På anlegget vi ser på nest øverste bilde, ble det blant annet laget utstyr montørene brukte når de skjøtet telefonkabler. Bildet er fra 1950-tallet et sted i Bærum.
Privat foto fra Knut Erik Skarning

Samme motiv som på bildet ovenfor i 2022. Foto: Knut Erik Skarning