Adressen er Burudveien 4 og 6. (Gårdsnr. 112, Bruksnr. 1)

Første del av navnet Muserud er dyrenavnet mus. Kanskje var det mye mus i området. Man tror bruk av slike dyrenavn neppe ga høy sosial status. Navnet ender med rud som viser at gården er en rudgård. Dette er en vanlig endelse på gårder som ble ryddet i tiden 1000evt.–1300 evt. Navnet har tidligere vært skrevet Muszerud og Myserud.

Gården tilhørte opprinnelig kronen (kongen). Den ble senere solgt til stattholder Gyldenløve (representant i Norge for danskekongen). Deretter var det mange eiere, blant annet eier av Bærums Verk.

Muserud hadde setring på Vensåsseter. Se egen omtale

Muserud hadde smie som lå ved Muserudbroen over Lomma nord for Muserud.
Se egen omtale

Muserud hadde dampsag som også lå ved Muserudbroen over Lomma nord for Muserud. Her ble det skåret trelast for Muserud og nabogårdene. Se egen omtale

Østerby Trevarefabrikk AS.
Se egen omtale

På Annikhaugen øst for Muserud ligger en samling gravhauger som man tror hørte til en en enda eldre gård, kanskje fra eldre jernalder (500 fvt.–550 evt.) og som senere ble til Muserud, Burud og Skollerud.

I 1760 ble gården delt i Søndre Muserud (kalt Bø fra 1880) og Nordre Muserud.

Nordre Muserud
Adressen er Burudveien 6. (Gårdsnr. 112, Bruksnr. 1)

I 1875 hadde de 2 hester, 6 kyr, 1 kalv og 16 sauer. De sådde 2 1/2 tønne bygg og 5 tønner havre og 80 skålpund gressfrø. De satte 4 tønner poteter.

I 1929 måtte Nordre Muserud selges. Eieren av Bø kjøpte da Nordre Muserud og overlot hele gården til sønnen som drev den videre.

Søndre Muserud (kalt Bø fra 1880)
Adressen er Burudveien 4. (Gårdsnr. 112, Bruksnr. 2)

I 1875 hadde de 3 hester, 1 føll, 10 kyr og 1 kalv. De sådde 1/2 tønne bygg og 6 tønner havre og 50 skålpund gressfrø. De satte 3 tønner poteter.

I 1929 måtte Nordre Muserud selges. Eieren av Bø kjøpte da Nordre Muserud og overlot hele gården til sønnen som drev den videre.

Plasser som lå under Muserud/Bø:
Se detaljkart

Gammalt frå Lommedæl`n
Egill Bø forteller i sin bok "Gammalt frå Lommedæl`n" (skrevet på lommedalsdialekt) at det har vært mange driftige folk på Bø. De har vært foregangsmenn både i jordbruket og i samfunnsliv:

"Folkevandringa var like stor da Ole Jonson brukte den fysste rugemaskinen som da Bø-ern kom med den fysste sjølbinderen"

For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON". Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.

Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum

Kilder:

Bakken, Thor Chr. (red). (2008). Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon. Kunnskapsforlaget

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 3. Bærum Bibliotek

Martinsen, Liv. (1983). Asker og Bærums historie. Asker og Bærum til 1840. Universitetsforlaget

Bø, Eigill. (1987). Gammalt frå Lommedæl'n. NKS-Forlaget

SEFRAK-registeret