Generell del. Denne delen står først i alle beskrivelsene av steder i Lommedalen og på Bærums Verk som er knyttet til andre verdenskrig (1940−1945).
Milorg var en militær motstandsbevegelse i Norge som skulle drive etterretning, gjennomføre sabotasjeaksjoner og forberede og støtte en eventuell invasjon av allierte styrker. Gjennom vedtak i Forsvarsrådet den 20. november 1941 ble Milorg anerkjent av London-regjeringen og lagt direkte under Hærens overkommando (fra februar 1942 Forsvarets overkommando).
Milorggruppe 13313 hadde Lommedalen og omegn som sitt område, og den besto av tre tropper. Det var to tropper i Lommedalen som var utdannet til å ta imot slipp. Disse var Tropp 1 som besto av folk fra Lommedalen, og tropp 2 som besto av Oslo-folk. Tropp 3 var Bærums Verk-troppen som var en sikrings og hjelpetropp. Ingen av troppene kom i kamp under krigen.
Ved slutten av krigen besto Milorg 13313 av 23 lotter og 141 mann.
Kaare Andersen startet det første Milorg-laget i Lommedalen i 1940. Det ble drevet organisert fysisk trening og krigsmanøvre. Det ble opprette samband, og de tok imot slipp. I 1943 startet våpentreningen.
For å få bedre samband, fikk de tyskerne med på at det måtte legges telefonlinje innover i Lommedalen for å kunne varsle Bærums Verk om skogbranner. Dermed fikk Jordbærhaugen og en hytte ved Trehørningen telefonkontakt.
Inger Andersen fikk i oppdrag å danne en lottetropp i Lommedalen i 1944. Hun hadde mange venninner hun kunne kontakte, og det ble i første omgang dannet et lag på 9 stykker med Inger som sjef. De gjorde blant annet en stor innsats med å skaffe sanitetsmateriell, og de skaffet kamuflasjedrakter til gutta.
I tillegg til Milorg var også folk fra Pellegruppa og Kompani Linge aktive i Lommedalsområdet.
Kilder:
Christensen. Trygve. (1999). Bærumsmarka. Gyldendal Norsk Forlag. Myhre, Jan Eivind (1982)
Asker og Bærums historie. Bærum 1840–1980. Universitetsforlaget
Milorg 13313 (1948) Chr. Dybwad Bokhandel AS
Christensen, Jan (redaktør). (1996). Idrettsglede gjennom 100 år. Bærums Verk idrettsforening
Odd Joachim Olsen. Beboer og kjentmann i Lommedalen
Holmevasshytta (Holemevassbua)
På Holmevasshytta (Holmevassbua) holdt radiostasjonen METON til. Oluf Reed Olsen og Hjelm Waage var operatører høsten 1943. Sendingene krevde strøm fra to bilbatterier som veide 27 kg hver. Batteriene ble ladet opp med strøm fra Kraftverket ved Ørretfallet som Løvenskiold hadde rett sør for Aurevann.
Etter besøk av en overinteressert søndagsturist måtte radiostasjonen flyttes til et uveisomt sted ved Holmevann lengre nord. Batteriene måtte nå fraktes på sykkel ned til kraftstasjonen for å lades.
Radiooperatørene var offisielt forstkandidater og skulle studere tresykdommer og analysere jordprøver i marka. Isteden mottok de meldinger som ble fraktet med kurerer på sykkel. Det kunne for eksempel være meldinger om trafikken på Oslo havn. Meldinger ble så videresendt til London.
Etter hvert ble tyske peilebiler ganske nærgående, og radiostasjonen ble flytte til sydveggen på Kolsåstoppen der den lå en kort stund før den igjen måtte flyttes.
Holmevasshytta er borte, men stedet er markert med tavle. I 2001 ble krigsminnesmerker i dette området avduket med 300 fremmøtte.
Stedet der hytta stod er lett å finne, det står skilt ved kjerreveien syd for stedet. Se detaljkart.
En annen radiostasjon, GULLFAKS, lå en kortere periode (1944) på Åmotkollen. Denne sendte også meldinger til London.
Både METON og GULLFAKS var såkalte SIS-stasjoner og hadde hovedkvarter i London. "SIS" er forkortelse for "Secret Intelligence Service" og var en etterretningstjeneste.
Videre var det radiostasjonen TRUSH som sendte en periode fra L-steinhytta.
Kilder:
Christensen. Trygve. (1995). Bærum og krigen 1940–1945. Bærum bibliotek
Tekst på tavlen som står der Holmevasshytta stod
Christensen. Trygve. (1993). Marka og Krigen. Oslomarka 1940−1945. Eget forlag
