Navnet fikk odden på grunn av lossing av støvete svart kull fra England og Polen. Lossingen foregikk ved Dampskipsbrygga vi ser på øverste bilde. I perioden 1907−1949 hadde bryggen også anløp av rutebåtene Duen og Sport.

På Svartodden ble de første to boligene for skotske og norske verksarbeidere bygget i 1859. Senere ble en av disse boligene Kontorsjefboligen, mens den andre ble den første skolebygningen.

Det var også badeplass med badehus for funksjonærer og arbeidere på Svartodden. De to små gule husene vi ser på det øverste bildet var badehusene (også sjøbodene?) til kontorsjefen på Verket. Det var ett for damer og ett for herrer. Husene ble restaurert av Det Norske Veritas.

Mastefortøyningene (mastebryggene), der gamle skipsmaster ble brukt til fortøyning, står også fortsatt (2020) på stedet.

Kilder:

Figved, Inger Lorange (red.). (2015). Høvik Verk vel 1915−2015. Vellet

Informasjonsplakat på sjøbod

 

 

Svartodden år 1900. Sett fra nordøst. Vi ser mastefortøyningene til venstre. Til høyre ser vi Kontorsjefboligen og litt av den første skolebygningen. Kilde: Bærum bibliotek