Engervannet har navn ette husmannsplassen Enger.

Vannet har et areal på 0,14 kvadratkilometer, er 1,1 km langt og største dybde er 4 meter. Engervannet har Øverlandselven som tilførselselv i nordøst. I syd renner Rønne elv ut fra vannet og ned til Sandvikselven.

Engervannet er smalt og langstrakt med en lav, markert terskel, en forhøyning, på bunnen ved utløpet. Vannet hører til naturtypen brakkvannspoll.
Ved flo sjø kommer tungt saltvann inn i Engervannet, synker ned og blir liggende innestengt på grunn av terskelen. Det lette ferskvannet blir liggende over saltvannet. Sammen med næringsrike sedimenter og stor egenproduksjon av planter bidrar dette til at bunnskiktet som oftest er oksygenfritt. Planter som dør og synker ned til bunnen, bruker opp mye oksygen når de råtner.
Kun et fåtall arter er tilpasset til å leve i vannmassene under slike forhold. Vanlige brakkvannsarter mangler i vannet. Det skyldes trolig at Engervannet tidligere var sterkt forurenset, men man vet ikke helt sikkert.
Vannkantvegetasjonen rundt Engervannet er rik, og består av strandplanter som havsivaks, sjøsivaks, bred dunkjevle og kattehale.
Laks og sjøørret vandrer opp gjennom Sandvikselva og Engervannet for å gyte i øverlandselva.

Engervannet er et svært viktig rasteområde, myteområde (fjærfellingsområde) og næringsområde for våtmarksfugl, spesielt andefugl. Om vinteren er ofte kun området ved utløpet i sørvest isfritt. Her samler det seg da store mengder med måker og andefugl. I trekktidene vår og høst er de grunne områdene ved innløpet i nordøst spesielt attraktive for mange arter vadefugler og gjess.
I juli−august kan det samles flere hundre andefugler midt på vannet, blant annet for å myte. I myteperioden bytter endene vingefjær. Dette er en periode da de mister evnen til å fly, og de er derfor svært sårbare for forstyrrelser. I Artsdatabanken er det registrert 137 fuglearter ved vannet, hvorav ca. 30 er på Norsk rødliste for arter 2015.
De dykkende andeartene kvinand og toppand er mest tallrike. Gravand, stokkand, siland og laksand er alle relativt tallrike. Engervannet er også et viktig hekkeomrade for andefugl. Knoppsvane, gravand, stokkand, toppand, kvinand, siland og laksand hekker, eller ungekull er observert. For gravand er Engervannet et av ytterst få hekkeområder i Bærum. Toppand har også hekket i Engervannet på begynnelsen av 2000-tallet, og vannet er eneste lokalitet i Bærum. Engervannet er også et viktig nærings- og rasteområde for gråhegre, storskarv og makrellterne (se bildene ovenfor). I Rønne elv er opptil 666 stokkender registrert under strenge vintre. Høst − og vinterstid kan også sjeldne arter som dvergdykker og lappfiskand besøke vannet.
Det er særik på østsiden, mot jernbanen, de mere sky artene holder til.

Engervannet var, sammen med Hunnbotn i Borge i Østfold, Norges første oppdrettsanlegg for laks og sjøørret i saltvann. Gårdene Løkeberg, Løkke og Blommenholm gikk i 1869 sammen om å lage et oppdrettsanlegg for ørret og laks i Engervannet. Yngel skulle slippes ut i Øverlandselven, og etter et par år ville de gå ned i "saltvandsparken" i Engervannet og vokse seg store. Ved Engervannets utløp skulle et stengsel, en demning, hindre fisken å komme videre ut i fjorden. De to−tre gamle stolpene som fortsatt (2021) er synlige på den lille øya i Engervannsoset er de siste rester av denne saltvandsparken fra 1869. Parken ble ingen suksess.

Under annen verdenskrig, 25. sept. 1942, styrtet et britisk bombefly i Engervannet. Se Flystyrt i Engervannet.

I middelalderen (ca. 500 evt.−1500 evt.) ble Engervannet kalt Folanger.

Før slaget i Oslo vinteren 1200, var kong Sverre ved Engervannet og spionerte da bondehæren, Baglerne, holdt rådslagning ute på isen. Bøndene i bygdene øst og vest for Oslofjorden hadde samlet en stor hær som var på vei mot Oslo. Bøndene var blant annet misfornøyde med skattene kongen hadde pålagt dem og for leidangen de var pålagt. Kong Sverre hadde samlet sin hær, Birkebeinerhæren, nær Oslo, og ville gjerne vite hvilke planer bondehæren hadde. Han fikk melding om at Baglerne hadde samlet seg på Folanger (Engervannet). Han red vestover med et par mann. De bant hestene i skogen ovenfor vannet, og Kong Sverre gikk alene ned til vannet, der han blandet seg med sine motstandere for å spionere. Etter at han hadde fått rede på slagplanen deres, red han med sine menn tilbake til Oslo. Dagen etter møttes det to hærene, og bondehæren led et stort nederlag.

Sverrestien har navn etter denne hendelsen.

Kilder:

Lokalhistoriewiki (Om Engervannet)

Lokalhistoriewiki (Om Sverrestien)

Store norske leksikon

Opplevelser langs Øverlandselva

Borgen, Per Otto. (2006). Asker og Bærum leksikon

Løvseth, Øystein (Red). (2011). Blommenholm i 100 år. Blommenholm vel 1911 − 2011. Blommenholm vel

Informasjonsplakat som Bærum kommune har satt opp ved sydenden av vannet av vannet