Middelalderveien (Bispeveien)
I 1594 var bispen Jens Nilssøn på visitasreise fra Oslo til Ringerike. Han sørget for at veien de fulgte ble beskrevet underveis, og det er grunnen til at vi vet omtrent hvor Middelalderveien gikk. Veien kalles også Bispeveien. Veien gikk over Fåbro som var det stedet man kunne passere Lysakerelven den gangen. Den fortsatte deretter gjennom Bærum mot Haslum kirke, så over til Lommedalen og videre over Krokskogen til Ringerike. Veien har sannsynligvis gått forbi Voll og Grav og trolig Nadderud, Hosle og Haslum. Se kartet ovenfor.
Det har vært mye diskusjon om hvor Bispeveien gikk videre fra Øverland. Noen mener den gikk over Steinskogen til Lommedalen, andre mener den gikk forbi Veimyr og over Skriverberget
før den dreide ned til Burud i Lommedalen. Argumentene som har blitt brukt finnes i artiklene til Jacob Jacobsen og Rolf Riiser.

Pilegrimsleden
Ingen vet i dag nøyaktig hvor pilegrimene vandret. De benyttet de veifar som lå der i middelalderen, og som de mente var hensiktsmessige å følge. I dag har en del veifar fått betegnelsen Pilegrimsleden. Betegnelsen er ny og ble ikke brukt i middelalderen. Pilegrimsleden ble ferdig merket i 1997. Pilegrimsleden sammenfaller mange steder med veifar man vet var gamle middelalderveier, men ofte er leden lagt utenom disse der disse veifarene for eksempel går gjennom villahager.

Mer om pilegrimsvandring
Gjennom å besøke hellige steder trodde mennesker i middelalderen at de kunne få helbredelse for sykdom, tilgivelse for synder, kortere tid i skjærsilden og oppleve særlige velsignelser i livet.
Et hellig sted var Olav Haraldssons (Olav den helliges) grav i Nidarosdomen i Trondheim. Dit gikk det flere pilegrimsleder. Det gikk en vestre rute fra Oslo forbi Lysaker over Fåbro, gjennom Lommedalen, over Krokskogen, videre over Hadeland og opp gjennom Gudbrandsdalen. Det gikk også en østre rute rett nordover fra Oslo forbi Stange ved Hamar og opp gjennom Gudbrandsdalen. De fleste som skulle direkte fra Oslo til Trondheim vandret nok den østre ruta. De som gikk lengre vest gjennom Lommedalen kunne også besøke området på Ringerike der Olav Haraldsson vokste opp. Det er uklart nøyaktig hvor han vokste opp, det kan være Bønsnes, Stein eller Frøyshov. Gjennom sagn og tradisjon er det blitt fortalt at Olav den Hellige bygget kirkene på Stein og Bønsnes. De kan ha vært mål for pilegrimsvandring, men man har ikke god dokumentasjon på dette.

Pilegrimsvandring fikk et stort omfang i Norge, og varte frem til reformasjonen i 1537, kanskje enda lenger.

Det er laget en video om skoleelever som følger Pilegrimsleden fra Tanum til Skriverberget i 2005. Her omtales mye generell historie og geologi.

Den gamle kirkeveien
I middelalderen var Haslum kirke nærmeste kirke for dem som bodde i Sørkedalen. Deres vei til kirken gikk på vestsiden av Bogstadvannet, over til Kråka, Lathus og og Malin. Kirkeveien fortsatte antakelig forbi Listua, Østern og Ås, dagens Østerås. Store deler av veien fra Østerås over Lønnås og Toppås til Hosle var intakt til frem på 1950-tallet. Vest for Hosle skole er et parti av veien godt bevart. Hoslegata eller -gutua, gjennom Hoslegårdene og frem til Gamle Ringeriksvei ved Haslum kirke var sluttetappen på sørkedølenes kirkevei. Endelig var de fremme ved målet. Se kartet ovenfor.

Kilder:

Falch, Elin. (1997). Pilegrimsleden. Bærum. Bærum kommune ved Kulturvernkontoret

Pilegrimsleden

Bærumskart

Christensen. Trygve. (1999). Bærumsmarka. Gyldendal Norsk Forlag

Jacobsen,

Jacob. Bispeveien gjennom Bærum. Vest for byen 7

Rolf Riisers artikler i Budstikka 9.mai, 13.mai og 16.mai 1997