Tilbake til startsiden

Godthaab

Se også detaljkart

Adressen er Gamle Ringeriksvei 148. (Gårdsnr. 23, Bruksnr. 3)

Godthaab Rehabiliteringssenter ble åpnet 28. mars 1925 og var da Norges første rekonvalesenthjem.
Tegnelærer og lokalpolitiker Anna Holck fra Hamar tok allerede i 1918 initiativ til opprettelse av et "Reconvalescenthjem med hjælpefond". Pengene ble skaffet til veie ved hjelp av en innsamling.
I 1919 kjøpte arbeidskomiteen en 40 dekar (mål) stor tomt av den tidligere husmannsplassen Lille Gardlaus (se nest øverste bilde) som lå under Øverland, samt tre dekar fra gårdene Haslum og Skotta. Alle landets kommuner ble bedt om å bidra med ti øre per innbygger til Godthaab. Noen ga mer, og det kom inn nesten 1,5 millioner kroner. Arkitekt Hans Backer Fürst tegnet bygningen som var blant de første bygninger i landet som ble bygget med armert betong.
Stilen er nybarokk.

Frem til 1940 ble Godthaab benyttet som rekonvalesens- og opptreningssenter.
Under andre verdenskrig (1940–1945) rekvirerte tyske myndigheter bygningen og benyttet området til det såkalte Lebensborn-prosjektet under navnet Kinderheim Godthaab. Tanken til 
SS-sjefen, Heinrich Himmler, var gjennom Lebensborn å gi støtte til barn og mødre som ble ansett som rasemessig verdifulle. I praksis fungerte Godthaab under krigen som et omsorgstilbud for barn med tyske fedre og norske mødre. Mange flyttet inn selv sammen med sine barn, og disse mødrene fungerte som pleiere. Men de fleste barna var alene. Det var på det meste nesten 200 småbarn og 20 mødre. Mange barn fra Godthaab ble adoptert i Tyskland.
SS-sjefen skrøt av virksomheten på Godthaab: "Knallhard disiplin og en gjennomgripende timeplan skal skape lytefrie medlemmer av fellesskapet."

Da nordmenn tok over stedet i september 1945, var mange av barna i en dårlig forfatning. De ble adoptert bort eller sendt til fosterhjem. Til slutt var det 19 barn igjen. Disse ble betegnet som åndssvake og plassert på Emma Hjorts Hjem og Kvinnehjemmet på Grini.

Mellom Godthaab og Dæliveien lå Løkka sportskafé. Her møttes en del av tyskerne fra Godthaab og lokale gutter som startet aketurene sine her oppe. Det ble noen ganger konfrontasjoner med slåssing.

I 2022 eies og drives rehabiliteringssenteret, Godthaab Helse og Rehabilitering, av Stiftelsen Godthaab. Stiftelsen samarbeider blant annet med Martina Hansens Hospital, Lovisenberg diakonale sykehus i Oslo og Helsedirektoratet.

Godthaab har over flere år utviklet særlig kompetanse på pasienter med muskel- og skjelettlidelser, hjerte- og lungesykdom og kreft.

I 2005 tok man i bruk et nybygg med blant annet varmtvannsbasseng og moderne trenings- og behandlingsfasiliteter i tillegg til en kafé.

Kilder:

lokalhistoriewiki.no (som bygger på: Bakken, Thor Chr. (red). (2008). Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon. Kunnskapsforlaget)

Historien vår. Godthaab

Bøhler, Kristin. Haslum - dengang og nå: Under samme himmel. Haslum Menighetsråd

Budstikka 3. mai 2018

 

Kinderheim Godthaab fotografert omkring 1943. Sett fra sydøst. Kilde: Bærum bibliotek
Kinderheim Godthaab omkring 1943. Kilde: Bærum bibliotek
Godthaab 2018. Sett fra nord. Foto: Knut Erik Skarning
Veggdekorasjon fra okkupasjonstiden finnes i kjelleren. Kilde: Bærum bibliotek
Godthaab 1950. Sett fra sydøst. Til venstre for den store bygningen ser vi et lite hus. Her lå husmannsplassen Lille Gardlaus. Kilde: Bærum bibliotek
Godthaab 1929. Kilde: Harald Kolstads bildesamling