Widerøes Flyveselskap
Widerøes Flyveselskap ble startet i 1934.
Grunnleggerne var en gruppe flyentusiaster som vinteren 1933 hadde arrangert flystevner, men som nå ville gjøre flyvningen mer profesjonell. De tre mest markerte i denne pionérgruppen var brødrene Arild og Viggo Widerøe og Helge Skappel. Sammen med Halvor Bjørneby og Leiv Brun sto de som selskapets stiftere.
Det første flyet selskapet kjøpte inn var en ny femseters Waco Cabin fra USA, fløyet hjem til Norge av Viggo Widerøe. Men de hadde også tre andre fly fra starten, nemlig Widerøes og Bjønrnebys Spartanfly og Skappels Mothfly. Skappel hadde utdannelse i fotogrammetri (en metode til måling av fotograferte objekters størrelse og beliggenhet, særlig brukt ved framstilling av kart) ved siden av å være flyger. Hans hovedoppgave ble å bygge opp selskapets fotoavdeling.
De første årene, frem til krigsutbruddet, var virksomheten knyttet til taxi,- ambulanse,- skole- og fotoflyvning.
Widerøes flypark besto av sjøfly med skiunderstell for vinterbruk, og vinterflyvninger ble drevet i fjellet og fra isen på Bogstadvannet fra 1935, til virksomheten ble flyttet til Fornebu i 1946. Sommerbasen var på Ingierstrand i samme periode.
I 1934 fikk selskapet konsesjon for en daglig passasjer- og postrute fra Oslo (Ingierstrand) til Kristiansand, Stavanger og Haugesund. På den første ruteturen i 1934 brukte flyet 6 timer fra Oslo til Harstad. Dette var ny rekord, og gjennomsnittsfarten var 182 km/t.
Ved utgangen av stiftelsesåret hadde Widerøes Flyveselskap fløyet 255 000 km og fraktet 6100 passasjerer.
Flyfotograferingen ble utviklet til en viktig del av virksomheten, og bidrog til å holde det unge flyselskapet økonomisk i luften frem til krigsutbruddet.
1. august 1937 omkom Arild Widerøe og fire passasjerer i en ulykke med et av selskapets fly over Bunnefjorden med utgangspunkt i sommerbasen på Ingierstrand. Dette var selskapets første store ulykke.
Etter flyttingen til Fornebu i 1946, fortsatte Widerøe med passasjer- og postflygninger med sjøfly, og etter hvert ble hovedtyngden av virksomheten lagt til Nord-Norge. Her ble det fløyet med Otter, som senere ble avløst av Twin Otter, da kortbaneflyplassene ble en realitet. Da kortbanerutenettet ble lagt ut på anbud, sto Widerøe godt rustet og fikk kontrakter for flyvninger i det meste av landet. Flyveselskapet fløy etter hvert også ruter utenfor kortbanenettet, både nasjonalt og internasjonalt, i hovedsak med flytypen Dash 8.
Fotogrammetriavdelingen ble skilt ut i 1970 og gikk inn i kart- og oppmålingsselskapet Fjellanger-Widerøe. Samme år overtok Fred. Olsen 40 % av aksjekapitalen, og ble valgt til ny styreformann på en ekstraordinær generalforsamling. DNL (Det norske Luftfartsselskap) og SAS kjøpte opp
20 % av aksjekapitalen, mens de resterende 40 % forble hos de tidligere eierne i første omgang. Selskapet hadde nå en svært hektisk omstillings- og reorganiseringsperiode. Prosessen ble gjennomført uten at selskapet ble formelt nedlagt og gjenopprettet, mye fordi det var viktig å ikke miste konsesjoner på de ulike rutene selskapet betjente.
I 2024 besto Widerøekonsernet av Widerøes Flyveselskap AS, Widerøe Ground Handling AS, Widerøe Technical Services AS, Widerøe Property AS og Widerøe Asset AS.
Widerøe AS ble i 2024 et datterselskap i Norwegiankonsernet.
Antall ansatte var 176, og daglig leder var Tore Kristian Jenssen.
Widerøe har (2024) sitt hovedkontor i Bodø og flyr til 49 destinasjoner i Norge og Europa.
I flyflåten har Widerøes Flyveselskap 48 fly, hvorav 45 turbopropell og 3 jet. Sentralt i flytilbudet står det viktige kortbanenettet som er bygget opp over mange tiår. Widerøes Flyveselskap flyr på anbud for Samferdselsdepartementet, i tillegg til egne kommersielle ruter. Widerøe Ground Handling håndterer bakketjenester på 41 lufthavner i Norge, og Widerøe Technical Services er representert med tekniske tjenester på fem ulike lokasjoner i Norge.
Widerøes har administrasjon Oslo i Fornebuveien 11 (se bilde).
Kilder:
