Tilbake til startsiden

Polhøgda

Polhøgda er navnet på eiendommen hvor Fridtjof Nansen, født 1861, fikk oppført sitt hjem og arbeidssted 1900/1901. Her bodde han med sin familie frem til sin død i 1930. Polhøgda har adresse Fridtjof Nansens vei 17.

Nansen hadde nær tilknytning til Fornebo-området. Hans mor, Adelaide, var datter av major, baron Christian Fredrik Wedel-Jarlsberg til Fornebo. og Fridthjof hadde derfor tilbragt mye av sin ungdomstid hos slektninger på Fornebo hovedgård.
Etter at Fridtjof Nansen giftet seg med Eva (født Sars) i 1889, overvintret de først i et trekkfullt hus ved Lysaker stasjon (Holgerstubakken). Dette var i påvente av at deres nye hus, Godthaab, ved Svartebukta skulle bygges. De bodde på Godthaab fra 1890 til de flyttet inn på Polhøgda 1901.

Det var Nansen selv som ga eiendommen navn, etter at han hadde kjøpt tomten av Fornebo hovedgård i 1897. Opprinnelig kalte Nansen den for Polhøiden, men endret det selv senere til Polhøgda. Hovedhuset ble tegnet av Nansen selv og slottsarkitekt Hjalmar Welhaven, som var fetter til Nansens kone Eva.

På Lagåsen var det omkring år 1900 en gruppe intellektuelle som ble kalt Lysakerkretsen. Her var Fridtjof Nansen en sentral person.

Fridtjof Nansen døde 13. mai 1930 mens han satt ute på balkongen i 2. etasje. Han er gravlagt i hagen utenfor. Fordi det dreide seg om etablering av en privat urnegrav var det lang saksbehandlingstid, og ikke før i 1937 ble urnen nedsatt i hagen ved en enkel seremoni. På gravminnet står kun Nansens navn.

I tråd med familiens ønske, ble eiendommen, etter Nansens død i 1930, kjøpt av en gruppe privatpersoner, som overdro den som gave til Universitetet i Oslo, som igjen overlot den til Det Norske Videnskaps-Akademi.

Fra 1958 var det en egen stiftelse, Nansen-stiftelsen, som eide Polhøgda. Nansen-stiftelsen ble opprettet 1948 som Det Norske Geografiske Selskabs Stiftelse Polhøgda. Stiftelsen driver nå Fridtjof Nansens Institutt  (FNI) på eiendommen.

Fridtjof Nansens Institutt (FNI) er et frittstående og uavhengig forskningsinstitutt som driver samfunnsfaglig og internasjonalt orientert forskning på temaer knyttet til miljø, ressursforvaltning og energi. FNI har særlig fokus på politiske løsninger og internasjonale avtaleverk knyttet til miljøutfordringer. Fra 2013 til i dag (2018) har FNI årlig toppet statistikken som det klart mest publiserende blant Norges 48 forskningsinstitutter. Sommeren 2017 ble instituttet kåret til Europas fremste tenketank innen energi og miljø i britiske Prospect Magazines Think Tank Awards.

Nansens sønn, Odd Nansen, var som arkitekt blant annet med på utviklingen av Oslo lufthavn Fornebu. Han bodde i bygningen noen år etter farens død, selv om den formelt ikke lenger var i familiens eie.

Bygningen er i dag ikke allment tilgjengelig til enhver tid, fordi den er en arbeidsplass og ikke et museum, men eiendommen ellers (uteområdene) kan besøkes. Også bygningen kan besøkes etter avtale med instituttet, blant annet av skoleklasser og foreninger. Det avholdes også foredrag og andre arrangementer på Polhøgda. Nansens arbeidsrom i tårnet er bevart omtrent slik det var ved hans død.

Fridtjof Nansen var en av Norges mest allsidige og internasjonalt kjente personer. Han var en banebrytende naturforsker, polarekspedisjonsleder, forfatter, kunstner, diplomat og filantrop. Han ble tildelt Nobels fredspris i 1922 og er en av de mest dekorerte nordmenn gjennom tidene.


Mer om Boliger og arkitektur: Se Rik på historie. Gå til s. 90 og s.112.


Mer om Villabebyggelsen i Bærum: Stuvøy, Ingunn. (2019). Villabebyggelsen i Bærum 1872 - 2000. Årbok for Asker og Bærum historielag nr. 59. Kan studeres på Bekkestua bibliotek.

Mer om Fridtjof Nansen
Fridtjof Nansen ble født 10. oktober 1861 på Store Frøen i Aker herred, og døde 13. mai 1930 på Polhøgda på Lysaker. Han var sønn av sakfører Baldur Fridtjof Nansen og Adelaide Johanne Thekla Isidore, som var datter av Christian Frederik Vilhelm Wedel-Jarlsberg. Fridtjof Nansen var først gift med sangerinnen Eva Nansen (1858-1907), født Sars, datter av prest og zoologi-professor Michael Sars og søster av historie-professor Ernst Sars og havforsker Georg Ossian Sars. Han ble senere gift med Sigrun Munthe (1869-1957). Fridtjof Nansen var far til blant andre kunstmaler Irmelin Revold og arkitekt Odd Nansen (1901-1973).

Nansen tok examen artium i 1880 på Aars og Voss skole og studerte deretter zoologi. I den forbindelse reiste han i 1882 med en selfangerskute til Vestisen ved Jan Mayen for å drive feltstudier. Samme år ble han ansatt som konservator ved Bergens Museums zoologiske avdeling, en stilling han hadde samtidig som han fortsatte studiene.

Nansen tok i 1888 doktorgraden på en avhandling om oppbygningen av sentralnervesystemet. Like etter disputasen dro han på sin første selvstendige ekspedisjon, der han og kaptein Otto Sverdrup, husmannen på Trana gård i Steinkjer, Kristian Kristiansen, reindriftssamene Samuel Johannesen Balto og Ole Nilsen Ravna samt Oluf Christian Dietrichson gikk på ski over Grønland. Ekspedisjonen varte til 1889, og etter hjemkomsten ble Nansen konservator ved universitetet i Kristiania.

Mellom 1893 og 1896 gjennomførte Nansen sin Fram-ekspedisjon, hans lengste ekspedisjon, som fikk stor nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. I tillegg til betydelige vitenskapelige oppdagelser, nådde Nansen, sammen med ekspedisjonsdeltaker Hjalmar Johansen, lenger nord enn noen andre hadde gjort tidligere. Polarskuta Fram, med Otto Sverdrup som kaptein, ble bygget spesielt for denne ekspedisjonen. Etter hjemkomsten etter Fram-ekspedisjonen ble Nansen professor i zoologi ved universitetet i Kristiania, fra 1908 endret til et professorat i oceanografi.

I 1905 medvirket Nansen personlig ved de forhandlinger som førte til at den danske prins Carl ble i konge i Norge, og 1906–08 var han Norges første sendemann i London.

Fra 1920 til sin død var Nansen medlem av den norske delegasjon til Folkeforbundet. Fra mai 1920 arbeidet han gjennom Folkeforbundet med repatrieringen av krigsfanger, og fra august 1921 deltok han i arbeidet mot hungersnøden i Sovjetunionen, senere med hjelpeaksjoner rettet mot greske og russiske flyktninger. Fra våren 1921 var Nansen Folkeforbundets høgkommisær for flyktninger. Det såkalte Nansen-passet gjorde det mulig for flyktninger å søke om innreisetillatelse i andre land, og ble godtatt av mer enn 50 land.

For sin innsats for flyktninger, krigsfanger og sultrammede fikk Nansen Nobels fredspris for 1922. Han ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden etter Grønlandsferden i 1889, fikk storkorset etter Fram-ferden i 1896 og storkorskjedet i 1925. Han fortsatte å engasjere seg i flyktningarbeid også senere, både gjennom direkte innsats og gjennom debattartikler.

Fridtjof Nansen er gravlagt i privatgrav på Polhøgda, på plenen nedenfor huset.

Fridtjof Nansens vei i Bærum er oppkalt etter Fridtjof Nansen.


Kilder:

Lokalhistoriewiki (Om Polhøgda)

Lokalhistoriewiki (Om Fridtjof Nansen)

Liseter, Ivar M. (1996). Polhøgda. The Fridtjof Nansen Institute

Bærumskart

Store norske leksikon

Wikipedia

Lønnå, Finn. (1981) Utparsellering av Fornebo fra 1890 og utover. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 23

Velkommen til Lagåsen (plakat). Fornebo Vel. Bærum kommune

 

 

 

Ovenfor: Polhøgda 2018. Sett fra syd.

Til høyre ser vi minneplaten som står på Fridtjof Nansens grav i hagen.
Foto: Knut Erik Skarning
Polhøgda 2018. Sett fra nord. Foto: Knut Erik Skarning
Liv og Fridtjof Nansen i stuen. Kilde: Oslobilder
Fridtjof Nansen i sitt arbeidsrom på Polhøgda. Kilde: Nasjonalbiblioteket

 

 

 

Polhøgda 1901. Kilde: Nasjonalmuseet