Haugen
Adressen er Fridtjof Nansens vei 4 B. (Gårdsnr. 41, Bruksnr. 441)
Haugen ble bygget omkring år 1900. Her bodde maleren Otto Sinding. Han tegnet trolig huset selv.
Mer om Boliger og arkitektur: Se Rik på historie s. 90 og s.112
Mer om Villabebyggelsen i Bærum: Stuvøy, Ingunn. (2019). Villabebyggelsen i Bærum 1872−2000. Årbok for Asker og Bærum historielag nr. 59. Finnes på bibliotekene i Bærum.
Mer om Otto Sinding
Otto Ludvig Sinding ble født 20. desember 1842 og døde 22. november 1909. Han var sønn av bergmester Wilhelm Mathias Sinding (1811−1860) og Cecilie Mejdell (1817−1886). Blant søsknene finner vi komponisten Christian Sinding (1856−1941), billedhoggeren Stephan Sinding (1846−1922) og billedhuggeren Johanna Sinding (1854− ?). Maleren Elisabeth Sinding var hans kusine. I 1873 giftet han seg med Anna Nielsen (1855−1914). Sønnen Sigmund Sinding (1875−1936) ble maler og far til komponist Tore Sinding (1903−1969).
Otto Sinding tilhørte den senromantiske epoken av norske landskapsmalere som også Ludvig Munthe og Amaldus Nielsen hørte til. Av kunsthistorikeren Leif Østby ble Sinding karakterisert som mangesidig (han var også poet og teaterinstruktør), men også effektjagende. Sinding manifesterte aldri en egen, personlig stil, men i sine landskapsmalerier viste han sin norske bakgrunn, og han er blitt kalt "Lofotens maler".
Sinding tok juridisk embetseksamen 1860 og ble ansatt som kopist i Innenriksdepartementet før han i 1867 ble elev ved J.F.Eckersbergs malerskole i Kristiania under veiledning av landskapsmaleren Isak Philip Hartvig Ree Barlag (1814−1913) inntil han i 1868 fortsatte sine studier på akademiet i Karlsruhe i Tyskland på anbefaling fra og under Hans Gude, fra 1869 til 1873. Her kom han også i kontakt med Wilhelm Ludwig Friedrich Riefstahl (1827−1888) og Karl Theodor von Piloty (1826−1886). Senere reiste Sinding til München hvor han fikk kjennskap til Arnold Böcklins kunst. Sindings mytologiske motiver fra denne tiden er nok inspirert av hans møte med Böcklin og hans fire år under Piloty.
München var også preget av andre norske malere som Eilif Peterssen, Hans Heyerdahl, Harriet Backer, Erik Werenskiold, Christian Skredsvig, Kitty Kielland og andre. I München var det først og fremt stemningen i bildet som preget malekunsten. Han fikk undervisning av den ovenfor nevnte Piloty, og fra 1903 arbeidet han selv som professor ved Akademie der Bildenden Künste München. Pilotys effektfulle historiemalerier begeistret og inspirerte Sinding, og det var Sinding som introduserte Erik Werenskiold for Peter Christen Asbjørnsen i 1878. Sammen med Theodor Kittelsen, Erik og Dagfin Werenskiold, med flere, illustrerte Otto Sinding Asbjørnsen og Moes eventyr på slutten av 1800-tallet. Sinding kan ses til venstre i Eilif Peterssens utkast til hans store historiemaleri «Christian den 2. undertegner dødsdommen over Torben Oxe» (1874−1876) som henger i Nasjonalgalleriet.
Sinding debuterte på Høstutstillingen i 1885 og ti år senere hadde han sin første separatutstilling. «Slaget ved Svolder» fra 1883 er kanskje Otto Sindings mest berømte historiemaleri.
Lofotens maler
Vinteren 1881–1882 hadde Sinding sitt første studieopphold i Svolvær. På grunnlag av skisser utført på stedet malte han store, panoramalignende landskap i atelieret i München. Vinteren 1886 var han i Lofoten hvor han hentet ideer og inspirasjon til mange av sine mest berømte malerier. «Vinterdag i Lofoten» ble utstilt i Kristiania sommeren 1882 og ble Sindings gjennombruddsarbeid. Hans «Fra Reine i Lofoten» ble malt i 1882 og er i dag utstilt ved Galleri Lofotens Hus i Henningsvær i Lofoten, som for øvrig sitter på en stor samling av Sindings bilder. En annen versjon av bildet fra 1883 eies av Nasjonalgalleriet (Nasjonalmuseet), men er utstilt i restauranten på Stortinget i Oslo.
Kilder:
Velkommen til Lagåsen (plakat). Fornebo Vel. Bærum kommune
