Haug har adresse Åses vei 176. (Opprinnelig: Gårdsnr. 46)
Gården hører til de eldste gårdene i Vestre Bærum og kan være fra
eldre jernalder (500 fvt.–550 evt.). Den hørte til Mariakirken og ble ikke avfolket under svartedauden (1350). Gården ble senere krongods og kom på private hender på slutten av 1500-tallet. Første private eier vi vet om, er bygdekaksen Bjørn Helgesen Hauger. Han eide parter i ca. 18 gårder fordelt på Asker, Bærum, Ringerike og Romerike.
I 1734 ble Haug solgt til familien Krefting. Major Jakob Krefting, som bodde på Vøyen, eide Haug til 1758.
Gården har senere blitt solgt flere ganger.
Ifølge tingbøkene fra 1674 og 1684 hadde Haug rett til laksefiske i Sandvikselven.
Gården hadde seter på Haugsvollen i Vestmarka sammen med Kirkerud.
Gården har hatt en flomkvern, en kvern som ble brukt på den tiden av året det var stor vannføring.
Den gamle kirkeveien fra Vøyen til Tanum kirke gikk forbi Haug.
I 1826 hadde Haug 130 dekar (mål) innmark, 250 mål skog i Vestmarka og 50 mål hjemmeskog. Besetningen var på 3 hester, 10 kuer og 12 sauer. Det ble sådd 13 tønner korn og satt 12 tønner poteter.
I 1939 hadde gården 181 dekar grunn, hvorav 108 var jordbruksareal og 70 dekar barskog. Bonden Even Lynne hadde 2 hester, 4 kalver, 3 okser, 4 kviger, 11 kyr 200 høns og 70 kyllinger. Det ble dyrket 25 dekar havre, 3 dekar poteter, og 6 dekar kålrot.
Gården er i dag utparsellert til boliger.
Småbruk som er fradelt Haug:
Grønli.
Se egen omtale
Bjørkelund.
Se bilde ovenfor og detaljkart
Høgli
Se bilde ovenfor og detaljkart
Kringleengstangen, også kalt "Dælitangen"
Se bilde ovenfor og detaljkart
Bjørkholt
Se bilde ovenfor og detaljkart
Åmotenga
Se egen omtale
For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON".
Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum
Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum. Del 1. Bærum Bibliotek
Haug
