Gjettumbråtan var en husmannsplass under Øvre Gjettum. Den er avmerket på kart fra 1882 som Gjettumbraaten. Da plassen ble nedlagt, ble den brukt til beite for Øvre Gjettum, og kyr gikk her helt frem til 1960-tallet. Plassen er registrert som bebodd fra folketellingen i 1825 og frem til folketellingen i 1875. Steinansamlinger som kan være hustufter, er synlige ved utkanten av enga.
Brukerne av plassen dyrket hvete, bygg og havre. I 1875 var det registrert 2 kyr, 2 ungdyr og
1 sau. De sådde 1/8 tønne hvete, 1/2 tønne bygg, 1/2 tønne havre og satte 5 tønner poteter.
Plassen ligger innenfor Kolsås – Dælivann landskapsvernområde som ble vernet i 1978. I 1998 var engen delvis gjengrodd, hovedsakelig av mjødurt, men det vokste også andre arter som det var viktig å ta vare på. Styremedlemmer i Naturvernforbundet i Bærum og medhjelpere har slått engen hvert år siden 1998, vanligvis i august etter at frøene har satt seg i bakken. Engen slås for å reetablere det tidligere plantesamfunnet, og tellinger viser at det har blitt en stor økning av artsmangfoldet. Typiske slåtteplanter som vokser her er prestekrage, knollerteknapp, gulaks og blåklokke. Mindre vanlige arter er kransmynte, fagerklokke og engknoppurt. Av mer sjeldne planter som har vært funnet, kan nevnes marianøkleblom og orkideene grov nattfiol og breiflangre. Se Rapport.
Gjettumbråtan ligger 400 meter nordøst for parkeringsplassen øverst i Toppåsveien, og det er lett å finne stier til plassen. Se detaljkart
Det står en informasjonstavle på stedet.
Mer om husmannsvesenet: Se Husmannsvesenet
Mer om slåttemark
I Nøttekråka Nr. 2 2022 står følgende: Slåttemark, eller slåtteeng, er en naturtype som har et stort artsmangfold av planter og insekter. Slåttemark er en del av kulturlandskapet som er blitt til gjennom langvarig bruk der graset ble slått, tørket på hesjer eller på bakken og så fraktet bort for å bli vinterfôr til dyra. Etter slåtten ble enga brukt til beiting og eneste form for gjødsel var møkk fra beitedyra. Enga ble ikke pløyd og ikke tilsådd. I mange hundre år var store arealer i Norge slåttemark, særlig i siste halvdel av 1800-tallet. Med nye driftsformer har naturtypen gått kraftig tilbake, og slåtteenger er nå kategorisert som kritisk truet på Norsk rødliste for naturtyper fra 2018. Slåtteeng er i tillegg erklært som utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven og fikk egen handlingsplan i 2009.
Kilder:
Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum. Del 2. Bærum bibliotek
Nøttekråka Nr. 2 2022
Gjettumbråtan (Gjettumbraaten)
