Bildene ovenfor viser prosentdel av gårdene i Østre og Vestre Bærum som var eid av ulike eiere på ulike tidspunkt. Tallene er noe usikre. Se grense for østre og vestre Bærum på dette kartet.

Opplysningene er hentet fra Koht, Halvdan. (1924). Bærum. En bygds historie 1.

 

Da den katolske kirke var enerådende i Norge kom mange gårde inn under kirkens forvaltning. Gårdene ble gitt som gave til kirken for å sikre et godt liv før og etter døden.

Senere, etter reformasjonen på 1500-tallet, overtok kongen (kronen) mye av kirkegodset og derved gårdene. 

Senere ble mange gårder solgt til private gods som Bærums Verk og Nesøygodset, fordi kongen trengte penger, blant annet til krigføring.
Bøndene på de enkelte gårdene var da ofte leilendinger, de leide jorda.

Etter hvert klarte stadig flere bønder å bli selveiere.

I dag er det mange av gårdeierne som ikke driver jorda selv, men har leid bort/forpaktet jorda.

Man kan klikke på markørene for hver enkelt gård i hovedkartet for å se mer om eierforhold.


 

 

 

 

 

 



 

Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum