Sagene ved Jar

Nedre Jar sag
Jarfossen, også kalt Storengfossen, har et fall på 5,5 meter. Denne fossen har i mange hundre år vært en viktig energikilde for møller og sager. (Noen mener Storengfossen er navnet på den lille fossen ovenfor Jarfossen).

Sagen ved Jarfossen kan ha sin opprinnelse rundt midten av 1500-tallet da de første oppgangssagene kom. Gjennom tidene har sagen hatt mange eiere, og sagbruket har vært ombygget og flyttet flere ganger, sist i 1860.

Claus Clausen eide Jar og Jarsagen i 1616. Han fikk ordnet det slik at sagen ble en privilegert kvantumssag. Fra 1660 ble sagbruksnæringen strengt regulert. Kronen (Kongen) måtte sikre sitt eget behov for tømmer for å bygge skip til flåten, og myndighetene var bekymret for skogenes tilstand etter mye hugst. En privilegert kvantumssag hadde færre restriksjoner, og kunne skjære for eksport.

På 1670-tallet ble det årlig skåret opptil 10 000 bord på sagen.

Morten Leuch på Bogstad kjøpte Jar sag i 1766.

Kjerraten i Åsa, som var i drift fra rundt 1807 til 1850, bidro til å øke tømmermengden som kom ned Lysakerelven. Kjerraten i Åsa var et vanndrevet heisemaskineri som trakk tømmer opp fra Tyrifjorden til Damtjern slik at det kunne fløtes videre gjennom Krokskogen ned til Bogstadvannet. På denne måten kunne Peder Anker unngå å betale toll han måtte ha betalt hvis tømmeret isteden hadde blitt fløtet til Drammen.

Mye av materialene som ble skåret ved Jar sag ble utskipet fra Vækerø til andre land.

Fra Jarfossen gikk vannet i en 200 m lang trerenne ned til det store vannhjulet som drev sagbladene opp og ned. Vannhjulet var fire meter i diameter, og sagen hadde tre blad i sagstolen. Med dette utstyret kunne det nå skjæres 20 000 plank i året. Dette var Nordmarksgodsets største sag inntil Fossum sag kom i gang på 1880-tallet.
Senere ble oppgangssagen erstattet av sirkelsag, og det ble bygget en dam nedenfor fossen for å kunne utnytte vannfallet bedre. Demningen til dammen var 35 meter lang og minst tre meter høy. Dammen strakk seg tilbake til fossen.

Sagmesteren og sagarbeiderne bodde på plassene som lå under Jar.

Etter mange ulønnsomme år som startet med den britiske blokaden i 1807, ble sagen lønnsom igjen da norsk økonomi blomstret fra 1860. Jarsagen ble nedlagt i 1888 da Fossum sag ved Bogstadvannet overtok skjæring av alt tømmer fra Sørkedalsvassdraget.

Ca. 200 meter nedenfor fossen står det et skilt som forteller om Jar sag. Se detaljkart. Skiltet står der demningen for dammen ble bygget. Nedenfor skiltet finnes tydelige rester av steinmurene for den siste sagen.

Øvre Jar sag
Øvre Jar sag var en oppgangssag som lå 70 meter ovenfor Jarfossen. Sagstolen ble flyttet hit fra Sollerud eller Fåbro av Peder Anker i 1783. Rester av fundamentene til saga er fortsatt synlige.

Et bilde tatt av Anders Beer Wilse i 1902 viser at arbeidsgulvet i sagen hvilte på støttepillarer som var 7 meter høye, like høye som i Holte sag.

Sagen ble nedlagt en gang mellom 1865 og 1880.

Mer om Industri i Bærum: Se Rik på historie. Gå til s. 54.

Se også Sagbruksnæringen i Bærum der det blant annet står mer om oppgangssagen.

Kilder:

Engebretsen, Geir (Red). 1999. Boken om Jar. Jar vel

Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet

Lokalhistoriewiki (Om Jar sag)

Lokalhistoriewiki (Om sagbruks privilegier)

Jar sag og mølle

Skilt ved sagruinene (Bærum kommune. Natur og idrett)

Lysakervassdragets venner. (2020). Lysakerelva

Opplevelser langs Lysakerelva