Terbovens hytte
Hitlers hovedmann i Norge, Reichskommissar Josef Terboven, overtok en staselig laftet hytte rett nedenfor Båtstøjordet i Plahtebukta. Den var bygget av en av de tyske flygeneralene på Fornebu. Flygeneralen måtte forlate stedet da Tyskland besluttet å utvide krigen østover i 1941. Han ble da overført til Finland.
Terboven likte seg godt på sommerhytta si. Det var stadig tyske offiserer på besøk, og ofte damebesøk. Det var godt vakthold på stedet.
I sjøen utenfor hadde Terboven liggende to seilbåter som egentlig tilhørte kronprins Olav. Det var tolvmeteren Sira og åttemeteren Nora. For seilerne i Bærum Seilforening var Joseph Terbovens mange grunnstøtinger utenfor Sarbuvollen en kilde til skadefryd i en ellers mørk tid.
Etter krigen ble hytta overtatt av Staten, ved Direktoratet for fiendtlig eiendom, og leid ut til norske offiserer. I den tiden kom mange engelske offiserer på besøk.
Helge Ingstad kjøpte hytta i 1947. Da var han nygift og trengte et sted å bo. Han bodde i hytta en stund, men syntes det var for rått ved stranden og flyttet den til Vettakollen (Vettaliveien 24). Der ble den påbygget én etasje og brukt som bolig. Boligen er senere ombygget, og det er ikke noen utvendige synlige rester av hytta igjen. Inventaret på hytta ble solgt på auksjon.
Bare grunnmuren til hytta, garasjen og det støpte badegulvet står igjen som krigsminne på Høvik.
På "Flaggsprettens" postbeskrivelse fra stedet står følgende:
Hamsunds besværlige fødselsdag
Noen dager i forkant av sin 85-årsdag hadde Knut Hamsun igjen besøkt sin kontakt i Reichskommissariatet, G.W. Müller. I en klar forutanelse av den ståhei som ventet, ba han den tyske propagandasjefen hjelpe ham med å gå under jorden til det verste var over.
Jeg kunne jo ikke på egen hånd gjemme bort Knut Hamsun, har Müller senere fortalt.
Men etter å ha drøftet saken med Terboven, ble man enig om å plassere den aldrende asylsøkeren i Reichskommissariatets seilerhytte på Høvik. Der hadde tyskerne også en norsk kokke ansatt, som kunne sørge for den beste forpleining. For sikkerhets skyld ble det også, uten Hamsuns vitende, sørget for at tysk politi befant seg i nærheten, blant annet på et par seilbåter like ved land. Sjefen for det tyske sikkerhetspoliti og sikkerhetstjenesten, SS-Oberführer Heinrich Fehlis, sto for detaljene her.
I strålende solskinn ankom Müller denne augustmorgenen, sammen med Fehlis og en fotograf fra et tysk propagandakompani (PK). Med seg brakte de gaver og hilsener "en masse", blant annet fra Quisling, Terboven, Hitler og von Falkenhorst, samt hilsen og et signert portrett fra dr. Joseph Goebbels.
Da besøket ble meldt, hørte de inne fra hytten noen kraftige utrop: "Nei! Nei! Nei!" Det var imidlertid ingen uvilje mot selve besøket Hamsun ytret. Det var bare et spontant utbrudd av frykt for at han med plutselige gjester kanskje måtte innta frokosten med slipset på, noe han helst ville unngå. Akkurat det ble imidlertid løst tilfredsstillende, og Müller kunne snart overlevere jubilanten hans gaver. Det ble rent gemyttlig etter hvert, der ved bordet på terrassen. For spøk prøvde Müller å nappe til seg en sølvdåse skråtobakk, en rasjonert og ettertraktet vare på den tiden, som hørte til de oppmerksomheter fødselsdagsbarnet hadde fått. Hamsun ga ham en vennskapelig smekk over fingrene, og bød i stedet frem en annen av sine presanger. Det var Norsk-Tysk Selskaps æresring i gull, som dikteren var blitt tildelt som den aller første: Ta heller den!
Kilder:
Figved, Inger Lorange (red.). (2015). Høvik Verk vel 1915−2015. Vellet
Kolstad, Harald. (2004). Terbovens sommerhytte. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 44
