Tilbake til startsiden

Vassholmene

 

 

 

Vassholmene er omtalt i skriftlige kilder første gang i 1594, den gang kalt Fladholmen, av biskop Jens Nilssøn. Han skrev at her fantes det ferskvann med karuss, en fisk av karpefamilien som opprinnelig ble innført til Norge av munker. Karussen kan overleve i brakkvann, og var på den tiden en populær matfisk for den norske eliten. Navnet Vassholmene forteller klart om vannkildene; det er flere brønner på holmene den dag i dag.

Det har vært fast bosetting på Indre Vassholmen siden 1886, da Nils Pedersen Gjeita fra naboøya Geita kjøpte øya for 999,99 kroner, sammen med sine to døtre og svigersønner. De kjøpte holmen av familien Strøm, som da eide Strøm på Snarøya.

Rundt år 1900 bodde det ca. 20 mennesker på Vassholmene, i 1920 var tallet økt til 30. De livnærte seg hovedsakelig av fiske etter blant annet brisling, torsk, makrell, ål og hummer. Da øya ble bebygget, fantes det bare ett tre her – en stor furu nord på øya. Ellers var det sparsomt med vegetasjon på begge holmene. Beboerne rodde inn jord, busker og frukttrær til øyene og forvandlet eiendommene til fruktbare og trivelige hager. De holdt husdyr som gris og høns i uthusene. Dermed hadde de også gjødsel.

I 1921 ble det bygget et opplagssted med slipp på Indre Vassholmen, og litt senere kom et bunkringssted for småbåter. Slik fikk øyboerne et nytt "bein å stå på" i tillegg til fisket. Disse virksomhetene ble drevet av fastboende, og de er nå nedlagt.

Tre familiegrener fra fiskeren Nils Pedersen Geita delte i sin tid øya i tre. Etterkommerne etter disse eier nå fire av de syv eiendommene på øya. To av de andre eiendommene eies av lokale eiendomsfamilier, Olav Hindahl Selvaag (Snarøya) og Ivar Tollefsen (Gjettum).
Den eiendommen der slippen lå ble solgt til Ferd Eiendom (Johan H. Andresen jr.) for 2 millioner i 2005. Året etter ble den solgt videre til eiendomsmilliardæren Ivar Tollefsen for 6 millioner.

Vassholmene er uten vei- og ferjeforbindelse til fastlandet, og Indre Vassholmen har heller ingen offentlige brygger. Hver familie har flere småbåter liggende ved egne brygger for å kunne komme til jobb, skole og fritidsaktiviteter. Ingen andre øyer i Indre Oslofjord uten fastlandsforbindelse har så mange innbyggere på helårsbasis. Indre Vassholmen unik, den har et livskraftig nærmiljø som bokstavelig talt er forankret i en kystkultur som spenner over flere hundre år.

Sørspissen av Ytre Vassholmen har vært naturreservat siden 1979.

Kystledhytta
I dag ligger det en kystledhytte på Ytre Vassholmen. Huset er opprinnelig fra siste halvdel av 1800-tallet. "Nissenhuset" som det kalles, har ett soverom med fem sengeplasser og en skuvseng med plass til to i stua. Det er lagt inn strøm, men vann må medbringes.

Unionsvenner
En sommerdag før 1905 var unionskongen Oscar II på seiltur, og mistet slepejolla i sundet mellom Indre Vassholmen og Snarøya. En av beboerne på Indre Vassholmen så hva som hadde skjedd og kastet seg i robåten og reddet den kongelige jolla. Kongen takket behørig for hjelpen og ga redningsmannen en to-kronermynt, preget med kongens portrett, i belønning. I folkeavstemningen før unionsoppløsningen i 1905 stemte alle de stemmeberettigede mennene på Vassholmen nei til å oppløse unionen, visstnok i sympati med seilerkongen som de var blitt så glade i. I hele Norge var det til sammenlikning bare 184 som stemte nei, mens 378 000 stemte ja til å komme ut av unionen med Sverige.

Okkupasjonsårene
Under andre verdenskrig (1940−1945) ble Indre Vassholmen besatt av tyske soldater, som blant annet satte opp tre luftvernkanoner for å forsvare okkupasjonsmakten mot allierte angrep på Fornebu flyplass. De ønsker også å overvåke skipsleia inn til hovedstaden mellom Vassholmene og Nesoddlandet. Minst ett engelsk fly ble skutt ned av kanonene på Vassholmene.

Tyskerne bygget flere brakker på øya, og i noen av dem holdt de i perioder russiske krigsfanger. Noen av tyskerbrakkene står på Indre Vassholmen i dag, noe ombygget.

Flere av Vassholmens beboere deltok i motstandsarbeidet, og har fortalt om overfarter med illegalt materiale ombord i båtene. Det hendte de ble overrasket og flombelyst av de tyske vaktpostenes lyskastere i sundet mot Snarøya.

Vestfjordens Seilforening
Vestfjordens Seilforening ble stiftet på Indre Vassholmen i 1921. Foreningen arrangerte populære regattaer der blant andre Kronprins Olav, senere Kong Olav, var en hyppig deltaker. De første årene seilte vassholmboerne med bruksbåtene sine, som var snekker. Senere anskaffet de egne regattabåter, og bygget selv blant annet flere 19 1/2 m2 spissgattere. Seilforeningen har hatt flere fremragende seilere blant medlemmene. Thor Thorvaldsen tok OL-gull i drake både i London 1948 og Helsingfors 1952. Christopher Gundersen ble verdensmester i Europajolle i 2004.

Senere har seilforeningen hatt mange aktive seilere innen snipe- og Nordisk Folkebåt 
(IF)-klassene. Startplassen for regattaer ble flyttet fra Indre til Ytre Vassholmen etter at Bærum kommune kjøpte Ytre Vassholmen i 1968. Det blir lagt ut flytebrygger på Ytre Vassholmen i sommerhalvåret til bruk for både seilerne og andre som benytter seg av friområdet og Kystledhytta. Høsten 2010 ble Vestfjordens Seilforening slått sammen med Bærum Seilforening.


Kilder:

Lokalhistoriewiki

Wikipedia

Bjelvin, Harald. (2004). Snarøya mot et nytt århundre. Snarøya vel

Eggen, Arnljot. (1960). Snarøya før og nå. Snarøen vel

Flere minner fra Snarøen : fortellinger fra Snarøya : Fornebu og omliggende øyer. Lokalhistorielaget ved Snarøya seniorsenter

Snarøen vel

Budstikka 29. august 2023

 

 

 

 

 

 

Indre Vassholmen sett fra syd 1964. Vi ser slippen midt i bildet. Kilde: Bærum bibliotek

Indre Vassholmen 1924. Kilde: Flere minner fra Snarøen : fortellinger fra Snarøya : Fornebu og omliggende øyer. Lokalhistorielaget ved Snarøya seniorsenter.
Indre Vassholmen sett fra syd 2016. Vi ser rester av slippen nederst, midt på bildet. Kilde: kart.1881

 

 

 

 

 

Nederst i bidet ser vi Ytre Vassholmen. Kystledhytta er det hvite huset midt på øya.
Bildet er tatt i 2008.
Kilde: Wikipedia