Snarøyaulykken
Snarøyaulykken var en flyulykke som inntraff 22. mai 1946 da Det Norske Luftfartsselskaps (DNLs) rutefly fra Oslo til Stockholm styrtet og kom i brann i Halden terrasse på Snarøya, like etter start på nord-sydrullebanen på flyplassen.
Årsaken til ulykken var at den venstre flymotoren begynte å svikte, og flyet hadde for lav høyde til at det kunne få snudd og gå tilbake til rullebanen. Flyet, en Junker 52/3ms LN-LAB (c/n 6048), hadde elleve passasjer og tre besetningsmedlemmer. Bare én overlevde ulykken. Blant de omkomne var forfatteren Ronald Fangen.
Flyet som styrtet, var tidligere Josef Terbovens privatfly som var overtatt av DNL (Det Norske Luftfartselskap).
Terboven var rikskommisær ("Reichskommissar") og Adolf Hitlers betrodde representant i det tyskokkuperte Norge 1940−1945, og han styrte landet med diktatoriske fullmakter.
Følgende sto i Haugaland Arbeiderblad dagen etter flyulykken:
"I det huset som ulykkesflyet falt ned på var bare to små barn og deres bestemor, fru Øverlid, da ulykken skjedde. Fru Øverlid forteller til Dagbladet at hun befant seg ute på kjøkkenet i første etasje i ferd med å henge opp tøy, da hun plutselig får øye på et fly som hun synes flyr merkelig lavt.
I neste øyeblikk lyder et voldsomt brak og huset rister under den fryktelige ulykken. Begge barna befant seg oppe i annen etasje. De var i alderen ett til 3 år. De sov, og den eldste var bare et par meter fra stedet hvor flyet gikk gjennom gulvet.
Fru Øverlid løp opp til barna og fikk dem i en fart ned før ilden slo opp. Huset sto allerede da i flammer. Fru Øverlid hørte så vidt hun kan huske tre eksplosjoner, en i lufta før flyet falt ned og to etter sammenstøtet. En mengde eksplosjoner fulgte etter."
Kilde: