Gården lå i området der Haganjordet 1–4 ligger. (Opprinnelig: Gårdsnr. 78, Bruksnr. 17)
Hagan (Hestehagan) ble skilt ut fra Vøyen.
Som navnet sier, var dette hestehavn for Vøyen.
I 1949 ble gården solgt til Statens Kornforretning. Det ble da drevet forsøk for å finne ut hva som kan bedre kornkvaliteten.
I 1939 var småbruket på 91 dekar (mål), hvorav 63 dekar var jordbruksareal og 14 dekar løvskog. Småbrukeren Georg Aamodt hadde da 1 hest, 2 kalver, 2 kviger, 8 kyr, 2 svin og 30 kyllinger. Aamodt dyrket 5 dekar hvete, 9 dekar havre, 3 dekar blandkorn. 3 dekar grønnfôr, 2,5 dekar poteter, 0,5 dekar kålrot og 1 dekar fôrbete. I hagen var det 14 frukttrær og 13 bærbusker.
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum. Del 2. Bærum bibliotek
Hagan (Hestehagan)