Tilbake til startsiden

Nei-støtten

 

Nei-støtten, som viser Motstandsmannen Lauritz Andreas Sand, står ved Slettestien. Slettestien er en gangvei mellom Eiksmarka stasjon og Eiksveien. Støtten ligger ca. 70 meter fra Eiksveien. Se startsiden

Lauritz Andreas Sand deltok i den illegale etterretningstjenesten XU under andre verdenskrig (19401945). Han ble arrestert i 1941, og satt i Grini fangeleir. Sands innsats under krigen besto for det meste i å sende opplysninger om tysk aktivitet på mikrofilm til de allierte. I alt skal han ha formidlet 5000 filmer. Han ble pågrepet av tyskerne 26. september 1941 med en veske full av kompromitterende papirer. Han er kjent som landets mest torturerte fange, men det eneste torturistene fikk ut av han var NEI. Grunnen til at han ikke ble drept, kan være at tyskerne håpet han til slutt ville "sprekke" og gi opplysninger. Han satt antakelig med informasjon om kontakter høyt opp i tyske Wehrmacht.

Dansken Ib Schmedes har modellert bysten som står på en granittstøtte med et stort NEI hugget inn.

Nei-støtten ble avduket 7. juni 1952 av kong Håkon.

Det arrangeres minnestunder ved støtten 8. og 17. mai. Da spiller som regel Eiksmarka skolekorps, mens Eiksmarka vel står for arrangementene.

Støtten har tidligere stått flere steder på Eiksmarka. I en periode var den plassert i krysset mellom Niels Leuchs vei og Eiksveien. Senere sto den i krysset Griniveien − Listuveien. I 2023 ble den flyttet herfra til Slettestien.

I 2003 ble den originale støtten flyttet til Grinimuseet, mens en kopi er plassert på stedet der originalen stod.

Lauritz Sands vei på Eiksmarka er oppkalt etter Lauritz Sand.

Mer om Lauritz Andreas Sand
Lauritz Sand vokste opp i Trondheim, og utdannet seg innen arkitektur og billedkunst samt militære fag. I 1900 gikk han inn i den nederlandsk-indiske arme hvor han ble utdannet som offiser og karttegner. Han tjenestegjorde i Nederlandsk Ostindia (Indonesia) fram til 1906. Deretter etablerte han seg som plantasjeeier og stiftet familie. I 1929 returnerte han til Europa, og i 1938 flyttet han tilbake til Norge for godt og slo seg ned på Bekkestua med familien.

I boken Neste stopp Eiksmarka står det en egen artikkel om Lauritz Andreas Sand.

 
Kilder:

Espeland, Gard. (2002). Neste stopp Eiksmarka. Eiksmarka vel 1950−2000. Vellet

Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet

Lokalhistoriewiki (Om Lauritz_Sand)

Lokalhistoriewiki (Om Nei-støtten)

Vel-nytt nr. 2 2023. Eiksmarka Vel

Informasjonsplakat ved støtten

En kopi av Nei-støtten står i dag (2024) ved Slettestien.
Sett fra syd.
Foto: Knut Erik Skarning
Kopien av Nei-støtten sto frem til 2023 ved krysset Griniveien − Listuveien. Bildet er tatt i 2019.
Foto: Knut Erik Skarning
Kilde for bildet av støtten er Bærum bibliotek