Skytterhuset har adresse Skytterhusveien 11. (Gårdsnr. 93, Bruksnr. 52)
Skytterhuset tilhører Vestre Bærum Salongskytterlag (VBS). Laget ble startet i 1925. Noe av det første skytterlaget gikk i gang med, var byggingen av Skytterhuset. Det sto ferdig i 1927 med en 15 meters innendørs miniatyrskytebane. Her ble det skutt med bly helt frem til 1970, men da våget de ikke å fortsette lenger på grunn av blystøv og dårlig ventilasjon. Siden har det vært skutt med luftrifle.
Vestre Bærum Salongskytterlag kan skryte av mange norgesmesterskap, og skytterkongen, verdensmesteren og mange ganger OL-deltaker, Harald Stenvaag, er medlem. Det var Stenvaag som var først i verden til å skyte fullt hus, 600 poeng, en rekord som aldri blir slått. I 2014 ble 25 år gamle Ole Kristian Bryhn nytt æresmedlem etter en VM-seier.
Et kvinne som representerte klubben er Anne Grete Jeppesen. Hun har 17 norgesmesterskap, hun ble europamester i luftgevær i 1981, og hun ble nordisk mester i 1979 og 1981. Hun ble nummer fem i miniatyrgevær under OL i 1984 i Los Angeles, og hun ble nummer 11 i 10 meter luftrifle. Hun ble senere landslagssjef i skyting.
Skytterhuset er stadig i bruk. I 2014 arrangerte klubben landsstevne for unge fra 10 til 16 år.
Rykkinn selskapsklubb startet i 1975 med dans i Skytterhuset. I 1979 endret de navn til Rykkinn Nygammalt. Dette var et alternativ for eldre danseglade mennesker. De holdt senere til i Grendehuset.
Nordvest for skytterhuset lå det både en leirduebane og en 50 meters skytebane. Her ligger det nå nye bolighus (se Detaljkart). De nye bolighusene hører til et boligfelt som har fått betegnelsen "Brannfeltet". Se nedenfor.
Om sommeren disponerer klubben en egen bane på Jordbru ovenfor Ståvivannet. Der skytes det med salonggevær (kaliber 22), derav klubbens navn.
Mer om boligfeltet "Brannfeltet" og lignende boligfelt
Bakgrunnen for navnet Brannfeltet er følgende: På begynnelsen av 1960-tallet var Bærum Brannvesen (BB) bekymret fordi mange av tjenestemennene bodde utenfor kommunen. Av beredskapsgrunner var dette upraktisk. Ble det brann, tok det lang tid før brannmennene nådde frem, hvis de hadde hjemmevakt. Det ble derfor nedsatt en arbeidsgruppe med det formål å finne en egnet tomt i Bærum der brannmenn kunne etablere seg. Etter en del sonderinger og befaringer falt valget til slutt på området nordvest for Skytterhuset. Det ble lagt ut 36 tomter, men bare 12 brannmenn valgte å etablere seg her. Man måtte blant annet påta seg mye dugnadsarbeid for å få være med, og en del opprinnelige søkere trakk seg. Høsten 1968 var det innflytting.
Denne type boligfelt var ikke vanlig i Vestre Bærum. I Dugnadveien på Gjettum hadde ansatte på Bærumsbanen et tilsvarende boligprosjekt. Også i området ved Bærum sykehus hadde NVE et liknende prosjekt.
I Østre Bærum derimot hadde man etablert mange boligbyggelag med utgangspunkt i bedrifter. Eksempler er boliger for Forsvaret, Universitetet i Oslo, Nordisk Aluninium, Christiania Bank og Kreditkasse, DNL (senere SAS), Akers Mekaniske Verksted, NEBB.
Bård Mostveit. Lokalhistoriker.
Belsetveien 119. Mobil: 936 97 762
E-post: bmostvei@online.no
Skytterhuset
